Respekt for hvordan andre ser verden!

Som de fleste av oss, har du sikkert irritert deg over hvordan andre vurderer situasjoner annerledes enn deg? Kanskje de også har tolket mennesker du har møtt og plassert dem i en eller annen stigmatisert bås? Hvor god er du til å huske på at vi alle er sammensatte mennesker som vurderer situasjoner ulikt.

Hvordan ville det vært å ha en grunnantagelse og forutsetning om at du skal ha respekt for hvordan andre ser sin verden? I det ligger at du skal akseptere og forstå at vi alle har ulike utgangspunkt for vurdering av enhver situasjon, og at det ikke finnes rett eller galt! "Den positive intensjonen" er ikke lett å overholde, men det er det de fleste Coacher søker etter hos dine klienter/kunder, også hos oss i Din Suksess I Fokus. De fleste mennesker som har lært om andre mennesker og kanskje mye om seg selv, vil også ha en annen forståelse av hvordan vi mennesker er og oppfatter annerledes. Tips: Les andres Selv biografier.

En AHA opplevelse?

Uansett hva du skal utvikle deg i, privat eller business, så er det deg selv som person som skal utvikles. Å lære deg for eksempel om hvordan andre personer filtrerer og bearbeider den informasjonen de får. Dette vil bli en AHA opplevelse for deg. Tenk deg også å lære om hvordan mennesker fungerer i en gitt kontekst eller situasjon og ikke hvordan mennesker er. Adferd og hva mennesket gjør - er kanskje to av stikkordene her. 
Men kanskje ut ifra ditt ståsted nå, vil du kanskje tolke mennesker ut i fra adferd og plassere dem i bås. Gi dem tid og ikke minst gi deg selv tålmodighet for andre mennesker. Som jeg sier noen ganger, det som er logisk for deg, er kanskje ikke logisk for meg. Kanskje du vil få flere AHA opplevelser?

Det mennesket ikke vet om, skal det heller ikke klandres for. Jeg husker spesielt en episode fra barneskolen, vi gikk i 2 eller 3 klasse, at det kom ett spørsmål om at vi skulle nevne ett land som Norge grenset til, da var det en som raskt rekket opp handen og sa "Oslo".

De som visste at Oslo var hovedstaden i Norge, lo seg skakk... i friminuttet var det bare å varsle hele skolen om hendelsen som skjedde inne i klasserommet. Var det eleven sin skyld? Skolen? Hjemmet? Eller kun av ren uvitenhet så visste den ikke det? Skjønner du hvorfor vi ser forskjellig på ting? Kanskje ikke eleven var int. i geografi, men var en 1`er i engelsk, som lo inne i seg når vi andre uttalte engelske ord feil når vi hadde høytlesning, som da var vår svake side... så vi alle er gode på det vi er best på. Så finn din beste måte å bli god på, så finner jeg min - og så aksepterer vi hverandre!

Mvh

Kjetil


Og det er lov å ha det moro...

Vi som menneske

Har du noen gang tenkt på hvem DU egentlig er? Tenkt på hva er din oppgave på jorden er? Dette er spørsmålet alle de milliardene av menneskene på denne planeten spør seg selv i ny og ne. Jeg har iallefall spurt meg selv. Har du tenkt på hvor perfekt alt på jorden er? Ta deg en tur i skogen, eller på en åpen eng. Se på dyrelivet og alle insektene som farer forbi deg, se på plantene... hvorfor er alt så perfekt laget? Vi er her for en grunn. Jorden er som en stor arbeidsplass, hvor logistikken skal klaffe, og det gjør den. 

Vår rolle på jorden, den kan diskuteres, men hva om dette var "himmelen", hvorfor så mye krig og elendighet? Skulle ikke "himmelen være ett sted fyllt med kjærlighet og harmoni? Hvorfor kan ikke hvert enkelt menneske ta sitt eget ansvar? Vi vet at NEI betyr nei, og JA betyr ja. Så vet vi at å såre/skade noen både fysisk og psykisk ikke er bra, for det liker vi jo ikke selv. Tenk om vi klarte å heve oss selv over de menneskene som liksom skal bestemme over noen andre? Det er her problemet ligger - MAKT over andre mennesker. 

 

Jeg tror vi mennesker ofte forvirrer "hvem er du" med "fortell om deg selv". Vi er så vant til at andre mennesker vil lære mer om oss, så vi forklarer dem hva vi gjør på fritiden, hva vi jobber som, hva som interesserer oss, drømmer, mål osv. For dem som ikke kan se oss fysisk, forklarer vi gjerne om våre blå øyne og mørke hår, kanskje den litt lubne kroppen også. Men hvem du virkelig er, har ingenting med utseendet ditt å gjøre, eller om du liker å spille fotball.

Hvem er den virkelige deg

Lukk øynene og gå dypt inn i deg selv. Gå inn på det stedet du har lukket vekk fra hele verden, den delen du ikke vil dele med noen. Den mørkeste og dypeste hulen som du har satt en gigantisk hengelås på. Hva er det du gjemmer? For vi gjemmer alle noe. Det er kanskje den delen som gjør deg mest interessant, og definerer deg som person. Det er ikke slik at jeg sier du må fortelle folk om hva du eventuelt sliter med, eller har låst bort. Men ikke gjem det inni deg, da blir kroppen bare tung og sårbar. Innse heller at dette er en del av deg, og sett opp en lampe i mørket ditt.

Livets puslespill

Neste gang noen spør deg hvem du er, skal du stoppe opp og tenke godt over spørsmålet. Hvem er du virkelig? Gjennom livet vil man forandre seg, vokse, både på godt og vondt. Dette påvirker deg som person, og du kan aldri være den samme gjennom hele livet. Når du blir født får du med et puslespill i gave, og gjennom årene vil brikkene til puslespillet falle på plass. Noen vil falle ut, men med tiden finner du nye som til slutt vil gjøre deg hel. Og når du føler denne helheten, vet du endelig hvem du er. Men så er det ikke alltid at man er fornøyd med den man er, tenker du. Nei, det er sant, men da er det heller ingen helhet, da er det brikker som mangler. Helheten eksisterer bare når du kjenner det på kroppen.

Så kommer mitt spørsmål til deg

Og om bitene ikke faller på plass, og du ikke har noe svar på hvem du er, så går det greit det også. Å være "ingen" er like fint som å være noen. Du er like mye menneske, og like mye verdt som alle de andre. Det er millioner av mennesker der ute som heller ikke har en anelse om hvem de er. Og det er ikke noe hastverk med å finne det ut. Men som regel starter denne tankeprosessen først når noen spør deg hvem du er. Så da spør jeg deg: Hvem er du?