Selvinnsikt - Hva er det?

”Den viktigste enkeltfaktoren i formelen for suksess, er å vite hvordan man forholder seg til andre mennesker”
^{Theodore Roosevelt,}



Selvinnsikt, hva er det? Det er kanskje fremmed for deg? Vel les gjerne videre, kanskje du "møter" deg selv, jeg var kanskje slem nå, men de fleste vil nok uansett kjenne at dette er litt kjent. Men det betyr også at du har gjort noe med det, og har skjønt at slikt kan man ikke oppføre seg feks.




Selvinnsikt.

Smak litt på ordet. Og tenk litt over det. Det betyr vel at vi kjenner oss selv, ikke minst slik at vi vet hvordan andre reagerer på oss selv og våre handlemåter. Innsikt er mer enn kunnskap. Innsikt er noe du skaffer deg over tid. Det er ofte en dyrekjøpt erfaring. På en rekke områder kan vi skaffe oss innsikt uten å være i kontakt med mennesker. Selvinnsikt derimot får du bare ved å omgås andre. Omgivelsene er som speil hvor du kan se reaksjoner på dine holdninger og handlinger. Denne prosess starter ved fødselen og varer livet ut. Men selv om prosessen er livsvarig, er det ikke alle som lærer noe særlig av den.

Vi kjenner alle lignelsen om å se splinten i vår brors øye, mens vi ikke får øye på bjelken i vårt eget. Dette er en genial metafor for dårlig selvinnsikt. Og vi ser raskt at det er proporsjonene som er gale.

Mens vi kan kritisere bagateller hos andre, kan vi leve med den største brist hos oss selv. Vi siler myggen, men sluker kameler. Selvinnsikt fjerner selvopptatthetens vrengebilde. Selvinnsikt vokser frem der du kan omgås gode venner som vil deg vel. Men det forutsetter at vi har en samtale gående om hvordan vi virker på hverandre. Vi må være villige til både å oppvurdere og nedvurdere de ulike sider ved oss selv. Selvinnsikt avler ydmykhet i forhold til egen fortreffelighet og ufeilbarlighet. Og den danner grunnlag for toleranse overfor og barmhjertighet med andre. Selvinnsikt er en frukt som bare den vil høste som er villig til å gå i seg selv og se på seg selv med realismens briller. Er ikke det noe å trakte etter?

Her kommer det noe om selvinnsikt som VELDIG mange burde lese, denne teksten har jeg lånt fra ett forum:


Vi har fått øynene våre til å kunne sanse inntrykk fra omverdenen. Ører har vi for å kunne lytte til det som blir sagt rundt oss. Følelsene har vi fått for å kunne merke effekten av en handling vi begår. Tankene våre har vi for å kunne forstå ting. Det sistnevnte er de indre aspektene ved oss. Alt det andre er ytre inntrykk.

Det finnes mange mennesker som kun klarer å sanse verden med de generelle sansene vi har fått. I dette innlegget skal tema være selvinnsikt.

Hva er selvinnsikt? Nelson Mandela har følgende definisjon om dette:

Veien til selvinnsikt er en kur det ikke finnes bedøvelse for, er det blitt sagt. Det handler både om å komme i kontakt med sine svakheter og sine styrker eller ressurser. Begge deler kan være smertefullt. Imidlertid påstår Nelson Mandela at av de to, er vår dypeste frykt ikke vår ufullkommenhet, men at vi alle har mer styrke i oss enn vi tror på og kan måle. " We are powerful beyond measure" sier han.
Videre handler selvinnsikt om å bli kjent med egne følelsesmessige reaksjoner, og ikke minst drivkrefter og motivasjonsstyrken i egne handlinger. En viktig del av det å kjenne sine drivkrefter, er også å identifisere kombinasjoner av drivkrefter som kan gjøre oss lidenskapelige eller ukontrollerte. Uten denne innsikt kan ledere være uforutsigbare og utløse uhensiktsmessige reaksjoner hos seg selv og andre.

La meg ta et eksempel her om en kompis jeg har:

Han er en i bunn og grunn en veldig grei gutt med mye fint i seg. Men som alle mennesker har han sine svakere sider. Først og fremst er han hele tiden opptatt av å være midtpunktet. Det kan til tider bli veldig slitsomt når en skal ta over showet hele tiden. Dessuten går han ikke av veien for å spøke med ting man ikke skal spøke om, rett og slett for å være midtpunktet. Dessuten er han utrolig sutrete når han ikke blir tatt med eller blir utelatt.

Dette var en beskrivelse av personen. Jeg kjenner denne personen godt og vet akkurat hva som er kimen til hans higen etter oppmerksomhet. I en søskenflokk på tre barn var han barn nummer to. Eldste broren fikk masse anerkjennelse, støtte og beundring av moren (faren bor ikke sammen med de). Likeså fikk barn nummer tre masse oppmerksomhet. Så han som var nummer to i flokken, kompisen min, lærte rett og slett at for å få oppmerksomhet så må han gjøre ting som gjør at han får oppmerksomhet. Det kan like godt være å spøke om andre på deres bekostning og få flokken med seg på en real latterkule. Dessuten er han ikke til å stole på. Man kan risikere at ting man har sagt til han kan bli utlevert i full offentlighet.

Hva er resultatet av dette? Ingen liker slike personer. Nå tenker ikke alle som meg i dybden og føler med personen. Jeg og en kompis henger mye sammen og han kjenner også han som jeg beskrev over. Her om dagen gikk vi ut og spiste, bare han og meg. Dette fikk den andre nyss om og sendte oss en sms der han lurte på om vi hadde hatt det gøy og hvorfor vi ikke hadde invitert han. Både jeg og kompisen opplevde dette som sutrete og ting som ble skapt problemer av. Med han andre er det utrolig slitsomt å være sammen med. Konkurranseinstinktet er på topp og det konkurreres om alt. Dette orker jeg ikke ihvertfall da jeg ser etter gleden i sosial hygge, ikke konkurranse. For å si det litt frekt: på de siste festene har jentene som har pratet med han endt opp med å ha kule samtaler med meg. Jeg på min side har en "whatever-holdning" der jeg ikke er frekk, men koser meg. På sist fest da en jente kom bort til meg og vi snakket om alt og ingenting sa han høyte "Tusseladden forelsket" - hva søren sier man til slikt?

Innlegget handler om selvinnsikt. En person må uavhengig av andre hele tiden tenke hvorfor det skjer slike ting med en. Dette rett og slett fordi andre er en projeksjon av oss. Man bør hele tiden tenke i kjipe situasjoner:

- hva gjør jeg som gjør at det blir slik
- hva kan jeg gjøre for å forbedre forholdet mitt med andre venner
- sårer jeg folk med mine kommentarer selv om det så aldri er på spøk

Når man stiller slike spørsmål får man som regel svarene ganske klart for seg. I de tilfellene dette ikke er tilfelle bør man snakke med den personen forholdet har kjørt seg med.

La oss anta at man oppdager at man selv bidrar til noe negativt. Da bør man snarest mulig endre sine tanker, atferd og holdninger så man blir mer likt. Joda, man skal bli godtatt for den man er, men når dette sårer andre så er det ikke gode trekk. Istedenfor å tenke at andre unngår enn eller ikke vil ha med en å gjøre så bør man ta en rundreise i seg selv og finne ut ting og tang. Med en gang man er bevisst på seg selv, sine svakheter så har man en sjanse til å gjøre noe med det. Man må ikke ta for gitt at alle kommer og forteller en at de er såret av kommentarer. Noen vil gjøre det, andre vil gi blaffen. Hvem står så igjen? Jo, en selv. Ansvaret har man for eget liv hele tiden. Konsekvensene må man ta for det man gjør. Hele tiden bør tanken være "Hva gjør jeg som gjør at jeg opplever slikt?". Svarene kommer før eller siden.

Det endte med at kompisen vår sutret, "det er synd på meg" uttalelser. Det er ikke det minste rart at han føler seg ensom. Man blir ensom når man gjør slike ting mot noen. Bestekompisen min har overhodet ingen sympati for han. Jeg tenkte også slik, men sender heller han gode tanker om at han finner ut av ting. Det er ikke min oppgave å fortelle han om dette. Han må finne ut av det selv.

Å være trygg på seg innbærer også å innse sine svakere sider og gjøre noe med de. Å ha innsikt i seg selv betyr at man er observant over sin atferd, holdninger og tanker om andre personer. Jeg var en av de som hadde arrogante holdninger overfor de svakerestilte i samfunnet. Da jeg lest om Dalai Lamas lære tenkte jeg at hvis de personene som har det vanskelig, hvis de hadde muligheten til å få det bedre så ville de selvsagt ville det. Akkurat som jeg vil ha det godt. Mennesket i seg selv er noe vakkert. Vi er alle avhengige av hverandre. Ta for deg skjorta du har på deg. Hadde ikke bonden dyrket bomullen, hadde ikke folk plukket bomullen, hadde ikke sjåfører kjørt dette til fabrikken og hadde ikke arbeiderne jobbet med materialet - så hadde ikke du hatt denne skjorta på deg på julebordet. Så vi er alle avhengige av hverandre.

Idag gikk jeg forbi en tigger. Før det hadde jeg kjøpt to sjokolader som jeg skulle ha til lunsj (jada, er ikke sunt hehehe). Da jeg forbi den stakkars damen som satt på fortauet i kulda med koppen foran seg gav jeg henne sjokoladen. Det smilet jeg fikk tilbake var så fint. Jeg vet at en sjokolade gjør ikke at hennes tilstand forbedrer seg drastisk. Men i det øyeblikket tenkte jeg at antakeligvis har hun ikke valgt dette selv. Ja, det er organisert nettverk der bakmennene tjener de store pengene. Men den stakkars damen så utsiktene til et bedre liv og tok sjansen. Alle vil ha det godt og kan vi egentlig dømme henne fordi hun tigger? Hva hadde vi gjort i samme situasjon? Nettopp her kommer inntrykket om at alle mennesker er vakre. Det er noe i oss som binder oss sammen. (Misforstå meg rett, jeg prøver ikke å opphøye meg selv, men har ingen andre eksempler å komme med).

Nettopp her kommer selvinnsikten inn. Ved å forstå andres følelser og vise medfølelse kommer man langt her i livet. Ved å erkjenne og innse sine svakere sider har man en mulighet til å jobbe med de. Man må være villig til å ta det oppgjøre man innerst vet at man må ta med seg selv. Når en person kritiserer deg bør man gi den personen en klem rett og slett fordi at personen tok seg bryet med å fortelle deg om noe som han har lagt merke til ved deg. Bare dine sanne venner vil gjøre det.

Det er ikke meningen at man skal overvåke sin atferd eller tanker. Men det er snakk om at man har noen forholdsregler:

- å ikke såre noen og gjør man så be om beklagelse
- å ikke ha det moro (ondt) på andres bekostning
- ikke ha fattigdomstanker. Det er nok til alle her og man får det man skal ha
- å vise sann medfølelse fordi dette skaper gode forhold; til foreldre, venner, søsken, kjæresten
- ta ansvaret for sitt liv og gjøre det til en oase kun på eget hardt arbeid
- sende alle man kjenner gode tanker, det være seg venner og fiender

Selvinnsikten er veien til et friere liv. Uten fortidens skavalanker. Det er nyttig også å ha respekt for alle. Ingen er bedre enn deg og du er ikke bedre enn noen. Ved å behandle alle med respekt og ydmykhet høster man fruktene før eller siden.

Når man foretar en innsikt i seg selv er det til tider vondt. Gamle minner dukker opp og man kan føle seg svak. Dette er bare en følelse som egoet fremkaller fordi det føler seg truet. Akkurat som et sår uten skorpe er man åpen for mye annet. Når skorpen kommer er såret på vei til å bli bedre. Til slutt er det ingen sår igjen. Akkurat slik er det med denne indre reisen. I starten vil man føle seg elendig og diverse bilder vil dukke opp. Situasjoner vil komme igjen der man har ufin. Det er nå det gjelder! Det er nå du kan endre på det hele. Dette er øyeblikket der sannheten går opp for deg. Det er nå du har styringen over ditt liv.

Mennesker som slik kompisen min kan være i fare for å føle seg ensomme. Ensomhet er et spøkelse som lurer seg i bakgrunnen. Man kan lett bli bitter av slikt. Dessverre har man bidratt til dette selv og må rydde opp i det selv. Det mest riktige ville vært at kompisen min tok et oppgjør meg selv og istedenfor å skyve ansvaret over på andre heller tok det ansvaret selv. Istedenfor å komme med følelsesmessig utpressing kunne han heller invitert oss og vist seg fra en bedre side der han utviste respekt overfor oss andre. Han tok den lette veien for da slipper man å ta ansvaret for sitt liv selv og forventer at andre stiller opp for en.

Det starter med deg selv fordi kun du har ansvaret for ditt eget liv.

Takk for at du tok deg tid til å lese.

Mvh

Kjetil

Hvem har valget?

Når du tar ett valg, må du også tenke på ringvirkningene du også lager, ikke bare for deg selv, men også for de rundt deg. Du må huske på at dine barn viderefører dine vaner, de blir som deg. Du kan ikke sitte å kjefte på ett barn, på noe du selv har gjort. Om du har røyket, og barnet starter å røyke - må du stille deg selv til ansvar for dette. Alle valgene dine får en konskvens for noen, om det er en positiv eller negativ konsekvens, gjenstår bare å se på dine valg. Å unnskylde deg for ett valg du har tatt, fordi det ble negativt for deg eller andre, er å sette seg selv på utsiden og late som at det valget du selv tok, var andre som "tvang" deg til å gjøre. Det er det som blir altfor dumt - er du ikke enig?

Jeg har selv tatt mange dumme valg i livet, jeg har tatt mange gode valg i livet - jeg har til og med latt andre styre livet mitt, og måtte leve ut andres drømmer og liv, og måtte sette meg selv på sidelinjen - men jeg kan ikke skylde på andre enn meg selv likevel. Det var jeg som lot det skje, men da viste jeg ikke bedre. Når jeg ble bevisst på det startet jeg å forandre dette, da ble jeg fortalt at jeg var egoist og tenkte kun på meg selv.

Nå vet jeg bedre, og jeg har selv valgt å leve ut mitt liv, som jeg håper du som leser selv har, Det hjelper ikke å unnskylde seg på noen som helst måte, som jeg sier, du har selv valgt - og det du har valgt må du stå for. Og valgte du ikke noe, så valgte du å ikke gjøre noe - det er også ett valg. Om alle kunne skjønne at de har 100% ansvar for sine liv og valg de tar - så burde ikke mennesker hverken unnskylde seg eller skylde på andre.

"Mamma, kan du være så snill å ikke røyke i bilen nå, jeg får så vondt i hue." Dette var en kommentar jeg overhørte fra en bil som kom av en av fergene den 10. august. Mammaen mumlet noe, men fikk ikke med meg hva hun svarte, men røyken beholdt hun iallefall. Jeg var på vei til å reise på meg, og hadde lyst til å dra røyken ut av hendene til denne mammaen som kjørte bilen. Så slapp tollerene opp køen, og bilen kjørte så videre. Jeg fikk så dårlig samvittighet for denne lille gutten som måtte sitte der og få vondt i hue pga sigarettrøyk i en innestengt bil. Egoist... tenkte jeg.
Jeg har selv røyket, og jeg har selv vært egoist - og kun tenkt at bare jeg får i meg denne røyken, så har JEG det bra.

Start med å velge slike valg du ønsker at andre skulle ha gjort.

Ha en fortsatt fin dag.

Mvh

Kjetil

Begrenser du deg selv?

Gi slipp på det som begrenser livet ditt!

 

 

Det finnes så mange ting vi mennesker bruker som unnskyldninger for å ikke komme oss videre i livene våre, noen av de er beskrevet under her. Vi lar de ligge uten å gjøre noe med de, og de gir oss smerte, stress og lidelser, tenk om vi kunne gitt slipp på de så hadde vi også hatt ett enklere og lykkligere liv. Gå inn med en avtale med deg selv, og si følgende "Fra og med i dag vil jeg gi slipp på alle de «tingene» som ikke lenger tjener meg!"

Du må være villig til å gi opp behovet for å alltid kontrollere alt som skjer med deg og de menneskene rundt deg og tingene rundt deg. Situasjoner, hendelser, mennesker, osv. Enten det er dine kjære, kollegaer, eller bare fremmede du møter på gaten – bare la dem være. Tillat alt og alle å være akkurat som de er , og du vil se hvor mye bedre du vil føle deg. Da kan du faktisk slappe av, uten å føle noe for andre. De har valgt å leve ut sitt liv.

Gi opp ditt behov for å legge skylden på andre for alt det dumme som skjer, hva du har eller ikke har, for hva du føler eller ikke føler. Du har ansvaret for ditt liv, ingen andre. Dette betyr slett ikke at det er din skyld at du har erfart at andre har gjort overtramp mot deg, men det er ditt ansvar om du vil bearbeide sårene og gå videre, eller om du ønsker å være i en motløs offerrolle.
Jeg har sett at mennesker kan jobbe seg igjennom de utroligste ting. Dette er ingen lett jobb, men det er en viktig jobb hvis man skal ha det rimelig bra fremover. Bitterhet og hat mot dem som har gjort deg vondt, vil i lengden kun ødelegge for din egen del.

Stopp ditt negative selv-snakk. 
» Sinnet er et ypperlig instrument hvis det brukes riktig . Brukes det feil , blir det veldig destruktivt . « Eckhart Tolle

Gi opp din begrensende tro om hva du kan eller ikke kan gjøre, om hva som er mulig eller umulig.

Gi opp ditt konstante behov for å klage på de mange ting, mennesker , situasjoner, hendelser som gjør deg ulykkelig , trist og deprimert . Ingen kan egentlig gjøre deg ulykkelig , ingen situasjon gjør deg trist eller ulykkelig med mindre du tillater det . Det er ikke situasjonen som utløser disse følelsene i deg , men hvordan du velger å se på det. Aldri undervurder kraften av positiv tenkning. Det du stadig klager over, vil du bare se mer av i livet ditt.

Gi opp ditt behov for å kritisere ting , hendelser eller personer som er annerledes enn deg. Vi er alle forskjellige, men likevel er vi også like. Vi ønsker alle å være lykkelig, vi alle ønsker å elske og bli elsket, og vi ønsker alle å bli forstått.

Slutte å prøve så hardt å være noe som du ikke er bare for å gjøre andre til lags. Det fungerer ikke på denne måten. I det øyeblikket du slutter å prøve så hardt å være noe som du ikke, det øyeblikket du tar av deg alle dine masker, i det øyeblikket du aksepterer og omfavner den virkelige deg, da vil du finne indre ro og lykke.

Gi opp din motstand mot endring. Forandring er bra. Den hjelper deg fremover.
» Følg din lykke og universet vil åpne dører for deg hvor det var bare vegger « Joseph Campbell

Slutt å sette merkelapper på ting , personer eller hendelser som du ikke forstår og som du synes er rare eller annerledes og prøve å åpne ditt sinn, litt etter litt . Sinnet fungerer bare når den er åpen .
» Den høyeste form for uvitenhet er når du avviser noe du ikke vet noe om. « Wayne Dyer

Gi slipp på din frykt. Frykt er bare en illusjon. Det betyr at den ikke eksisterer – du opprettet den. Korriger innsiden og utsiden vil falle på plass.
» Det eneste vi har å frykte , er frykten selv . « Franklin D. Roosevelt

Slutt å bruke unnskyldninger. Mange ganger begrenser vi oss selv på grunn av de mange unnskyldninger vi bruker. I stedet for å vokse og jobbe med å forbedre oss selv og våre liv , står vi fast, og lyver for oss selv ved hjelp av alle slags unnskyldninger.

Slutt å grave i fortiden. Jeg vet, jeg vet. Det er vanskelig . Fortiden er over nå, den eksisterer kun i tankene dine. Ha en klar visjon for fremtiden , men vær alltid tilstede i nuet .

Slutt å henge deg opp i bagateller. Du får det mye bedre. I det øyeblikket du kobler deg fra alle ting og klarer å stoppe din reaksjon. Stort sett er det ikke noe å henge seg opp i.

Slutt å leve opp til andres forventninger. Alt for mange mennesker lever et liv som ikke er deres å leve . De lever sine liv etter hva de tror de andre mener er best for dem. De lever sitt liv i henhold til hva foreldrene mener er best for dem, deres venner, deres fiender og deres lærere, deres regjering og media synes er best for dem . De ignorerer den indre stemmen. De er så opptatt med å behage alle, med å leve opp til andres forventninger , at de mister kontrollen over sine liv . De glemmer hva som gjør dem glade , hva de ønsker , hva de trenger …. og til slutt de glemmer seg selv . Du har ett liv – akkurat nå – du må leve det og ikke la andres meninger distrahere deg fra din vei .

-Skrevet av Luminita Saviuc-


Hva bør du tenke og gjøre nå? Her bør du faktisk sette deg ned, evaluere ditt liv, finne ut og føle om det stemmer at andre "eier" deg... om de gjør, og du forandrer deg, vil du få høre at du er en egoist, du tenker KUN på deg selv, fordi at de merker dine forandringer og at du kontrollerer ditt eget liv.

Å forandre seg, skjer ikke over natten, det tar både tid og setter mange følelser i sving. Du må være sterk å stå i det, stopper du er du tilbake til utgangspunktet før du vet ordet av det. Som sagt vil du høre dette av de menneskene som har brukt deg for å selv få fullført sitt liv, spesielt de som ikke vil miste deg som sin slave. Føler du deg som en slave, så ta ett oppgjør med deg selv. Så hva slags liv skal du leve? Ditt eget liv, hvor du bestemmer alt selv? Din venns liv, hvor vennen bestemmer alt? Din pappas/mammas liv, hvor de bestemmer alt? Din søster/brors liv, hvor de bestemmer alt?