Her er artikkelen jeg leste i.
Ei dame skriver i kommentarfeltet at det å bryte regler er greit. Reglene er for å brytes. Det var her jeg nesten satte kaffen i vrangstrupen, og lurte på hva som får folk til å tenke slik. Det er greit liksom... Er det greit å å bryte regler? Tenk hvor mange regler vi må følge igjennom livet, og bryter vi dem - kan vi bli straffet etter Norges Lover. Hva slags signaler er det hun da gir? Barna vokser opp i ett hjem hvor det snakkes om at regler er for å brytes... det vi voksne gjør, gjør barna...de blir kopier av oss.
STOPP!!! Hva er det vi lærer barna våre? Hva er det vi sier til oss selv? Jo at det er greit å bryte en regel, eller flere...om vi bryter mange nok regler, bevisst igjennom flere dager/uker slik at dette blir en vane - blir dette vår nye levemåte og hjernen har akseptert at vi faktisk gjør noe vi ikke skal. Tror vi at reglene har blitt funnet opp kun for oss? Noen mener selv at de kan bryte reglene, og unnskylder seg med at "alle" andre gjør det - og hvem er så alle andre? Det er heller latskap om å sette seg inn i dem, en å følge dem.
Om vi skal ut å reise, hvem har ansvaret til å sjekke ut hvilke regler og vilkår som gjelder for oss? Selvsagt er det vi selv som må finne ut dette. Det er lettere å krysse av at det er lest og godkjent, enn å faktisk lese reglene for reisen. Her er det mange som får seg en overraskelse - dette opplever jeg hver dag. Folk "driter" i regler, og skylder på at de må inn på pc for å sjekke dette. Ja det er faktisk din oppgave å sjekke ut selv...det er din egen skyld om du ikke får være med på reisen fordi du var så lat at du ikke gadd å sjekke ut fakta... Skylde fra seg blir altfor dumt.
Mvh
Kjetil
