Selvinnsikt - Hva er det?

”Den viktigste enkeltfaktoren i formelen for suksess, er å vite hvordan man forholder seg til andre mennesker”
^{Theodore Roosevelt,}



Selvinnsikt, hva er det? Det er kanskje fremmed for deg? Vel les gjerne videre, kanskje du "møter" deg selv, jeg var kanskje slem nå, men de fleste vil nok uansett kjenne at dette er litt kjent. Men det betyr også at du har gjort noe med det, og har skjønt at slikt kan man ikke oppføre seg feks.




Selvinnsikt.

Smak litt på ordet. Og tenk litt over det. Det betyr vel at vi kjenner oss selv, ikke minst slik at vi vet hvordan andre reagerer på oss selv og våre handlemåter. Innsikt er mer enn kunnskap. Innsikt er noe du skaffer deg over tid. Det er ofte en dyrekjøpt erfaring. På en rekke områder kan vi skaffe oss innsikt uten å være i kontakt med mennesker. Selvinnsikt derimot får du bare ved å omgås andre. Omgivelsene er som speil hvor du kan se reaksjoner på dine holdninger og handlinger. Denne prosess starter ved fødselen og varer livet ut. Men selv om prosessen er livsvarig, er det ikke alle som lærer noe særlig av den.

Vi kjenner alle lignelsen om å se splinten i vår brors øye, mens vi ikke får øye på bjelken i vårt eget. Dette er en genial metafor for dårlig selvinnsikt. Og vi ser raskt at det er proporsjonene som er gale.

Mens vi kan kritisere bagateller hos andre, kan vi leve med den største brist hos oss selv. Vi siler myggen, men sluker kameler. Selvinnsikt fjerner selvopptatthetens vrengebilde. Selvinnsikt vokser frem der du kan omgås gode venner som vil deg vel. Men det forutsetter at vi har en samtale gående om hvordan vi virker på hverandre. Vi må være villige til både å oppvurdere og nedvurdere de ulike sider ved oss selv. Selvinnsikt avler ydmykhet i forhold til egen fortreffelighet og ufeilbarlighet. Og den danner grunnlag for toleranse overfor og barmhjertighet med andre. Selvinnsikt er en frukt som bare den vil høste som er villig til å gå i seg selv og se på seg selv med realismens briller. Er ikke det noe å trakte etter?

Her kommer det noe om selvinnsikt som VELDIG mange burde lese, denne teksten har jeg lånt fra ett forum:


Vi har fått øynene våre til å kunne sanse inntrykk fra omverdenen. Ører har vi for å kunne lytte til det som blir sagt rundt oss. Følelsene har vi fått for å kunne merke effekten av en handling vi begår. Tankene våre har vi for å kunne forstå ting. Det sistnevnte er de indre aspektene ved oss. Alt det andre er ytre inntrykk.

Det finnes mange mennesker som kun klarer å sanse verden med de generelle sansene vi har fått. I dette innlegget skal tema være selvinnsikt.

Hva er selvinnsikt? Nelson Mandela har følgende definisjon om dette:

Veien til selvinnsikt er en kur det ikke finnes bedøvelse for, er det blitt sagt. Det handler både om å komme i kontakt med sine svakheter og sine styrker eller ressurser. Begge deler kan være smertefullt. Imidlertid påstår Nelson Mandela at av de to, er vår dypeste frykt ikke vår ufullkommenhet, men at vi alle har mer styrke i oss enn vi tror på og kan måle. " We are powerful beyond measure" sier han.
Videre handler selvinnsikt om å bli kjent med egne følelsesmessige reaksjoner, og ikke minst drivkrefter og motivasjonsstyrken i egne handlinger. En viktig del av det å kjenne sine drivkrefter, er også å identifisere kombinasjoner av drivkrefter som kan gjøre oss lidenskapelige eller ukontrollerte. Uten denne innsikt kan ledere være uforutsigbare og utløse uhensiktsmessige reaksjoner hos seg selv og andre.

La meg ta et eksempel her om en kompis jeg har:

Han er en i bunn og grunn en veldig grei gutt med mye fint i seg. Men som alle mennesker har han sine svakere sider. Først og fremst er han hele tiden opptatt av å være midtpunktet. Det kan til tider bli veldig slitsomt når en skal ta over showet hele tiden. Dessuten går han ikke av veien for å spøke med ting man ikke skal spøke om, rett og slett for å være midtpunktet. Dessuten er han utrolig sutrete når han ikke blir tatt med eller blir utelatt.

Dette var en beskrivelse av personen. Jeg kjenner denne personen godt og vet akkurat hva som er kimen til hans higen etter oppmerksomhet. I en søskenflokk på tre barn var han barn nummer to. Eldste broren fikk masse anerkjennelse, støtte og beundring av moren (faren bor ikke sammen med de). Likeså fikk barn nummer tre masse oppmerksomhet. Så han som var nummer to i flokken, kompisen min, lærte rett og slett at for å få oppmerksomhet så må han gjøre ting som gjør at han får oppmerksomhet. Det kan like godt være å spøke om andre på deres bekostning og få flokken med seg på en real latterkule. Dessuten er han ikke til å stole på. Man kan risikere at ting man har sagt til han kan bli utlevert i full offentlighet.

Hva er resultatet av dette? Ingen liker slike personer. Nå tenker ikke alle som meg i dybden og føler med personen. Jeg og en kompis henger mye sammen og han kjenner også han som jeg beskrev over. Her om dagen gikk vi ut og spiste, bare han og meg. Dette fikk den andre nyss om og sendte oss en sms der han lurte på om vi hadde hatt det gøy og hvorfor vi ikke hadde invitert han. Både jeg og kompisen opplevde dette som sutrete og ting som ble skapt problemer av. Med han andre er det utrolig slitsomt å være sammen med. Konkurranseinstinktet er på topp og det konkurreres om alt. Dette orker jeg ikke ihvertfall da jeg ser etter gleden i sosial hygge, ikke konkurranse. For å si det litt frekt: på de siste festene har jentene som har pratet med han endt opp med å ha kule samtaler med meg. Jeg på min side har en "whatever-holdning" der jeg ikke er frekk, men koser meg. På sist fest da en jente kom bort til meg og vi snakket om alt og ingenting sa han høyte "Tusseladden forelsket" - hva søren sier man til slikt?

Innlegget handler om selvinnsikt. En person må uavhengig av andre hele tiden tenke hvorfor det skjer slike ting med en. Dette rett og slett fordi andre er en projeksjon av oss. Man bør hele tiden tenke i kjipe situasjoner:

- hva gjør jeg som gjør at det blir slik
- hva kan jeg gjøre for å forbedre forholdet mitt med andre venner
- sårer jeg folk med mine kommentarer selv om det så aldri er på spøk

Når man stiller slike spørsmål får man som regel svarene ganske klart for seg. I de tilfellene dette ikke er tilfelle bør man snakke med den personen forholdet har kjørt seg med.

La oss anta at man oppdager at man selv bidrar til noe negativt. Da bør man snarest mulig endre sine tanker, atferd og holdninger så man blir mer likt. Joda, man skal bli godtatt for den man er, men når dette sårer andre så er det ikke gode trekk. Istedenfor å tenke at andre unngår enn eller ikke vil ha med en å gjøre så bør man ta en rundreise i seg selv og finne ut ting og tang. Med en gang man er bevisst på seg selv, sine svakheter så har man en sjanse til å gjøre noe med det. Man må ikke ta for gitt at alle kommer og forteller en at de er såret av kommentarer. Noen vil gjøre det, andre vil gi blaffen. Hvem står så igjen? Jo, en selv. Ansvaret har man for eget liv hele tiden. Konsekvensene må man ta for det man gjør. Hele tiden bør tanken være "Hva gjør jeg som gjør at jeg opplever slikt?". Svarene kommer før eller siden.

Det endte med at kompisen vår sutret, "det er synd på meg" uttalelser. Det er ikke det minste rart at han føler seg ensom. Man blir ensom når man gjør slike ting mot noen. Bestekompisen min har overhodet ingen sympati for han. Jeg tenkte også slik, men sender heller han gode tanker om at han finner ut av ting. Det er ikke min oppgave å fortelle han om dette. Han må finne ut av det selv.

Å være trygg på seg innbærer også å innse sine svakere sider og gjøre noe med de. Å ha innsikt i seg selv betyr at man er observant over sin atferd, holdninger og tanker om andre personer. Jeg var en av de som hadde arrogante holdninger overfor de svakerestilte i samfunnet. Da jeg lest om Dalai Lamas lære tenkte jeg at hvis de personene som har det vanskelig, hvis de hadde muligheten til å få det bedre så ville de selvsagt ville det. Akkurat som jeg vil ha det godt. Mennesket i seg selv er noe vakkert. Vi er alle avhengige av hverandre. Ta for deg skjorta du har på deg. Hadde ikke bonden dyrket bomullen, hadde ikke folk plukket bomullen, hadde ikke sjåfører kjørt dette til fabrikken og hadde ikke arbeiderne jobbet med materialet - så hadde ikke du hatt denne skjorta på deg på julebordet. Så vi er alle avhengige av hverandre.

Idag gikk jeg forbi en tigger. Før det hadde jeg kjøpt to sjokolader som jeg skulle ha til lunsj (jada, er ikke sunt hehehe). Da jeg forbi den stakkars damen som satt på fortauet i kulda med koppen foran seg gav jeg henne sjokoladen. Det smilet jeg fikk tilbake var så fint. Jeg vet at en sjokolade gjør ikke at hennes tilstand forbedrer seg drastisk. Men i det øyeblikket tenkte jeg at antakeligvis har hun ikke valgt dette selv. Ja, det er organisert nettverk der bakmennene tjener de store pengene. Men den stakkars damen så utsiktene til et bedre liv og tok sjansen. Alle vil ha det godt og kan vi egentlig dømme henne fordi hun tigger? Hva hadde vi gjort i samme situasjon? Nettopp her kommer inntrykket om at alle mennesker er vakre. Det er noe i oss som binder oss sammen. (Misforstå meg rett, jeg prøver ikke å opphøye meg selv, men har ingen andre eksempler å komme med).

Nettopp her kommer selvinnsikten inn. Ved å forstå andres følelser og vise medfølelse kommer man langt her i livet. Ved å erkjenne og innse sine svakere sider har man en mulighet til å jobbe med de. Man må være villig til å ta det oppgjøre man innerst vet at man må ta med seg selv. Når en person kritiserer deg bør man gi den personen en klem rett og slett fordi at personen tok seg bryet med å fortelle deg om noe som han har lagt merke til ved deg. Bare dine sanne venner vil gjøre det.

Det er ikke meningen at man skal overvåke sin atferd eller tanker. Men det er snakk om at man har noen forholdsregler:

- å ikke såre noen og gjør man så be om beklagelse
- å ikke ha det moro (ondt) på andres bekostning
- ikke ha fattigdomstanker. Det er nok til alle her og man får det man skal ha
- å vise sann medfølelse fordi dette skaper gode forhold; til foreldre, venner, søsken, kjæresten
- ta ansvaret for sitt liv og gjøre det til en oase kun på eget hardt arbeid
- sende alle man kjenner gode tanker, det være seg venner og fiender

Selvinnsikten er veien til et friere liv. Uten fortidens skavalanker. Det er nyttig også å ha respekt for alle. Ingen er bedre enn deg og du er ikke bedre enn noen. Ved å behandle alle med respekt og ydmykhet høster man fruktene før eller siden.

Når man foretar en innsikt i seg selv er det til tider vondt. Gamle minner dukker opp og man kan føle seg svak. Dette er bare en følelse som egoet fremkaller fordi det føler seg truet. Akkurat som et sår uten skorpe er man åpen for mye annet. Når skorpen kommer er såret på vei til å bli bedre. Til slutt er det ingen sår igjen. Akkurat slik er det med denne indre reisen. I starten vil man føle seg elendig og diverse bilder vil dukke opp. Situasjoner vil komme igjen der man har ufin. Det er nå det gjelder! Det er nå du kan endre på det hele. Dette er øyeblikket der sannheten går opp for deg. Det er nå du har styringen over ditt liv.

Mennesker som slik kompisen min kan være i fare for å føle seg ensomme. Ensomhet er et spøkelse som lurer seg i bakgrunnen. Man kan lett bli bitter av slikt. Dessverre har man bidratt til dette selv og må rydde opp i det selv. Det mest riktige ville vært at kompisen min tok et oppgjør meg selv og istedenfor å skyve ansvaret over på andre heller tok det ansvaret selv. Istedenfor å komme med følelsesmessig utpressing kunne han heller invitert oss og vist seg fra en bedre side der han utviste respekt overfor oss andre. Han tok den lette veien for da slipper man å ta ansvaret for sitt liv selv og forventer at andre stiller opp for en.

Det starter med deg selv fordi kun du har ansvaret for ditt eget liv.

Takk for at du tok deg tid til å lese.

Mvh

Kjetil

Hvem har valget?

Når du tar ett valg, må du også tenke på ringvirkningene du også lager, ikke bare for deg selv, men også for de rundt deg. Du må huske på at dine barn viderefører dine vaner, de blir som deg. Du kan ikke sitte å kjefte på ett barn, på noe du selv har gjort. Om du har røyket, og barnet starter å røyke - må du stille deg selv til ansvar for dette. Alle valgene dine får en konskvens for noen, om det er en positiv eller negativ konsekvens, gjenstår bare å se på dine valg. Å unnskylde deg for ett valg du har tatt, fordi det ble negativt for deg eller andre, er å sette seg selv på utsiden og late som at det valget du selv tok, var andre som "tvang" deg til å gjøre. Det er det som blir altfor dumt - er du ikke enig?

Jeg har selv tatt mange dumme valg i livet, jeg har tatt mange gode valg i livet - jeg har til og med latt andre styre livet mitt, og måtte leve ut andres drømmer og liv, og måtte sette meg selv på sidelinjen - men jeg kan ikke skylde på andre enn meg selv likevel. Det var jeg som lot det skje, men da viste jeg ikke bedre. Når jeg ble bevisst på det startet jeg å forandre dette, da ble jeg fortalt at jeg var egoist og tenkte kun på meg selv.

Nå vet jeg bedre, og jeg har selv valgt å leve ut mitt liv, som jeg håper du som leser selv har, Det hjelper ikke å unnskylde seg på noen som helst måte, som jeg sier, du har selv valgt - og det du har valgt må du stå for. Og valgte du ikke noe, så valgte du å ikke gjøre noe - det er også ett valg. Om alle kunne skjønne at de har 100% ansvar for sine liv og valg de tar - så burde ikke mennesker hverken unnskylde seg eller skylde på andre.

"Mamma, kan du være så snill å ikke røyke i bilen nå, jeg får så vondt i hue." Dette var en kommentar jeg overhørte fra en bil som kom av en av fergene den 10. august. Mammaen mumlet noe, men fikk ikke med meg hva hun svarte, men røyken beholdt hun iallefall. Jeg var på vei til å reise på meg, og hadde lyst til å dra røyken ut av hendene til denne mammaen som kjørte bilen. Så slapp tollerene opp køen, og bilen kjørte så videre. Jeg fikk så dårlig samvittighet for denne lille gutten som måtte sitte der og få vondt i hue pga sigarettrøyk i en innestengt bil. Egoist... tenkte jeg.
Jeg har selv røyket, og jeg har selv vært egoist - og kun tenkt at bare jeg får i meg denne røyken, så har JEG det bra.

Start med å velge slike valg du ønsker at andre skulle ha gjort.

Ha en fortsatt fin dag.

Mvh

Kjetil

Begrenser du deg selv?

Gi slipp på det som begrenser livet ditt!

 

 

Det finnes så mange ting vi mennesker bruker som unnskyldninger for å ikke komme oss videre i livene våre, noen av de er beskrevet under her. Vi lar de ligge uten å gjøre noe med de, og de gir oss smerte, stress og lidelser, tenk om vi kunne gitt slipp på de så hadde vi også hatt ett enklere og lykkligere liv. Gå inn med en avtale med deg selv, og si følgende "Fra og med i dag vil jeg gi slipp på alle de «tingene» som ikke lenger tjener meg!"

Du må være villig til å gi opp behovet for å alltid kontrollere alt som skjer med deg og de menneskene rundt deg og tingene rundt deg. Situasjoner, hendelser, mennesker, osv. Enten det er dine kjære, kollegaer, eller bare fremmede du møter på gaten – bare la dem være. Tillat alt og alle å være akkurat som de er , og du vil se hvor mye bedre du vil føle deg. Da kan du faktisk slappe av, uten å føle noe for andre. De har valgt å leve ut sitt liv.

Gi opp ditt behov for å legge skylden på andre for alt det dumme som skjer, hva du har eller ikke har, for hva du føler eller ikke føler. Du har ansvaret for ditt liv, ingen andre. Dette betyr slett ikke at det er din skyld at du har erfart at andre har gjort overtramp mot deg, men det er ditt ansvar om du vil bearbeide sårene og gå videre, eller om du ønsker å være i en motløs offerrolle.
Jeg har sett at mennesker kan jobbe seg igjennom de utroligste ting. Dette er ingen lett jobb, men det er en viktig jobb hvis man skal ha det rimelig bra fremover. Bitterhet og hat mot dem som har gjort deg vondt, vil i lengden kun ødelegge for din egen del.

Stopp ditt negative selv-snakk. 
» Sinnet er et ypperlig instrument hvis det brukes riktig . Brukes det feil , blir det veldig destruktivt . « Eckhart Tolle

Gi opp din begrensende tro om hva du kan eller ikke kan gjøre, om hva som er mulig eller umulig.

Gi opp ditt konstante behov for å klage på de mange ting, mennesker , situasjoner, hendelser som gjør deg ulykkelig , trist og deprimert . Ingen kan egentlig gjøre deg ulykkelig , ingen situasjon gjør deg trist eller ulykkelig med mindre du tillater det . Det er ikke situasjonen som utløser disse følelsene i deg , men hvordan du velger å se på det. Aldri undervurder kraften av positiv tenkning. Det du stadig klager over, vil du bare se mer av i livet ditt.

Gi opp ditt behov for å kritisere ting , hendelser eller personer som er annerledes enn deg. Vi er alle forskjellige, men likevel er vi også like. Vi ønsker alle å være lykkelig, vi alle ønsker å elske og bli elsket, og vi ønsker alle å bli forstått.

Slutte å prøve så hardt å være noe som du ikke er bare for å gjøre andre til lags. Det fungerer ikke på denne måten. I det øyeblikket du slutter å prøve så hardt å være noe som du ikke, det øyeblikket du tar av deg alle dine masker, i det øyeblikket du aksepterer og omfavner den virkelige deg, da vil du finne indre ro og lykke.

Gi opp din motstand mot endring. Forandring er bra. Den hjelper deg fremover.
» Følg din lykke og universet vil åpne dører for deg hvor det var bare vegger « Joseph Campbell

Slutt å sette merkelapper på ting , personer eller hendelser som du ikke forstår og som du synes er rare eller annerledes og prøve å åpne ditt sinn, litt etter litt . Sinnet fungerer bare når den er åpen .
» Den høyeste form for uvitenhet er når du avviser noe du ikke vet noe om. « Wayne Dyer

Gi slipp på din frykt. Frykt er bare en illusjon. Det betyr at den ikke eksisterer – du opprettet den. Korriger innsiden og utsiden vil falle på plass.
» Det eneste vi har å frykte , er frykten selv . « Franklin D. Roosevelt

Slutt å bruke unnskyldninger. Mange ganger begrenser vi oss selv på grunn av de mange unnskyldninger vi bruker. I stedet for å vokse og jobbe med å forbedre oss selv og våre liv , står vi fast, og lyver for oss selv ved hjelp av alle slags unnskyldninger.

Slutt å grave i fortiden. Jeg vet, jeg vet. Det er vanskelig . Fortiden er over nå, den eksisterer kun i tankene dine. Ha en klar visjon for fremtiden , men vær alltid tilstede i nuet .

Slutt å henge deg opp i bagateller. Du får det mye bedre. I det øyeblikket du kobler deg fra alle ting og klarer å stoppe din reaksjon. Stort sett er det ikke noe å henge seg opp i.

Slutt å leve opp til andres forventninger. Alt for mange mennesker lever et liv som ikke er deres å leve . De lever sine liv etter hva de tror de andre mener er best for dem. De lever sitt liv i henhold til hva foreldrene mener er best for dem, deres venner, deres fiender og deres lærere, deres regjering og media synes er best for dem . De ignorerer den indre stemmen. De er så opptatt med å behage alle, med å leve opp til andres forventninger , at de mister kontrollen over sine liv . De glemmer hva som gjør dem glade , hva de ønsker , hva de trenger …. og til slutt de glemmer seg selv . Du har ett liv – akkurat nå – du må leve det og ikke la andres meninger distrahere deg fra din vei .

-Skrevet av Luminita Saviuc-


Hva bør du tenke og gjøre nå? Her bør du faktisk sette deg ned, evaluere ditt liv, finne ut og føle om det stemmer at andre "eier" deg... om de gjør, og du forandrer deg, vil du få høre at du er en egoist, du tenker KUN på deg selv, fordi at de merker dine forandringer og at du kontrollerer ditt eget liv.

Å forandre seg, skjer ikke over natten, det tar både tid og setter mange følelser i sving. Du må være sterk å stå i det, stopper du er du tilbake til utgangspunktet før du vet ordet av det. Som sagt vil du høre dette av de menneskene som har brukt deg for å selv få fullført sitt liv, spesielt de som ikke vil miste deg som sin slave. Føler du deg som en slave, så ta ett oppgjør med deg selv. Så hva slags liv skal du leve? Ditt eget liv, hvor du bestemmer alt selv? Din venns liv, hvor vennen bestemmer alt? Din pappas/mammas liv, hvor de bestemmer alt? Din søster/brors liv, hvor de bestemmer alt?

Respekt for hvordan andre ser verden!

Som de fleste av oss, har du sikkert irritert deg over hvordan andre vurderer situasjoner annerledes enn deg? Kanskje de også har tolket mennesker du har møtt og plassert dem i en eller annen stigmatisert bås? Hvor god er du til å huske på at vi alle er sammensatte mennesker som vurderer situasjoner ulikt.

Hvordan ville det vært å ha en grunnantagelse og forutsetning om at du skal ha respekt for hvordan andre ser sin verden? I det ligger at du skal akseptere og forstå at vi alle har ulike utgangspunkt for vurdering av enhver situasjon, og at det ikke finnes rett eller galt! "Den positive intensjonen" er ikke lett å overholde, men det er det de fleste Coacher søker etter hos dine klienter/kunder, også hos oss i Din Suksess I Fokus. De fleste mennesker som har lært om andre mennesker og kanskje mye om seg selv, vil også ha en annen forståelse av hvordan vi mennesker er og oppfatter annerledes. Tips: Les andres Selv biografier.

En AHA opplevelse?

Uansett hva du skal utvikle deg i, privat eller business, så er det deg selv som person som skal utvikles. Å lære deg for eksempel om hvordan andre personer filtrerer og bearbeider den informasjonen de får. Dette vil bli en AHA opplevelse for deg. Tenk deg også å lære om hvordan mennesker fungerer i en gitt kontekst eller situasjon og ikke hvordan mennesker er. Adferd og hva mennesket gjør - er kanskje to av stikkordene her. 
Men kanskje ut ifra ditt ståsted nå, vil du kanskje tolke mennesker ut i fra adferd og plassere dem i bås. Gi dem tid og ikke minst gi deg selv tålmodighet for andre mennesker. Som jeg sier noen ganger, det som er logisk for deg, er kanskje ikke logisk for meg. Kanskje du vil få flere AHA opplevelser?

Det mennesket ikke vet om, skal det heller ikke klandres for. Jeg husker spesielt en episode fra barneskolen, vi gikk i 2 eller 3 klasse, at det kom ett spørsmål om at vi skulle nevne ett land som Norge grenset til, da var det en som raskt rekket opp handen og sa "Oslo".

De som visste at Oslo var hovedstaden i Norge, lo seg skakk... i friminuttet var det bare å varsle hele skolen om hendelsen som skjedde inne i klasserommet. Var det eleven sin skyld? Skolen? Hjemmet? Eller kun av ren uvitenhet så visste den ikke det? Skjønner du hvorfor vi ser forskjellig på ting? Kanskje ikke eleven var int. i geografi, men var en 1`er i engelsk, som lo inne i seg når vi andre uttalte engelske ord feil når vi hadde høytlesning, som da var vår svake side... så vi alle er gode på det vi er best på. Så finn din beste måte å bli god på, så finner jeg min - og så aksepterer vi hverandre!

Mvh

Kjetil


Og det er lov å ha det moro...

Vi som menneske

Har du noen gang tenkt på hvem DU egentlig er? Tenkt på hva er din oppgave på jorden er? Dette er spørsmålet alle de milliardene av menneskene på denne planeten spør seg selv i ny og ne. Jeg har iallefall spurt meg selv. Har du tenkt på hvor perfekt alt på jorden er? Ta deg en tur i skogen, eller på en åpen eng. Se på dyrelivet og alle insektene som farer forbi deg, se på plantene... hvorfor er alt så perfekt laget? Vi er her for en grunn. Jorden er som en stor arbeidsplass, hvor logistikken skal klaffe, og det gjør den. 

Vår rolle på jorden, den kan diskuteres, men hva om dette var "himmelen", hvorfor så mye krig og elendighet? Skulle ikke "himmelen være ett sted fyllt med kjærlighet og harmoni? Hvorfor kan ikke hvert enkelt menneske ta sitt eget ansvar? Vi vet at NEI betyr nei, og JA betyr ja. Så vet vi at å såre/skade noen både fysisk og psykisk ikke er bra, for det liker vi jo ikke selv. Tenk om vi klarte å heve oss selv over de menneskene som liksom skal bestemme over noen andre? Det er her problemet ligger - MAKT over andre mennesker. 

 

Jeg tror vi mennesker ofte forvirrer "hvem er du" med "fortell om deg selv". Vi er så vant til at andre mennesker vil lære mer om oss, så vi forklarer dem hva vi gjør på fritiden, hva vi jobber som, hva som interesserer oss, drømmer, mål osv. For dem som ikke kan se oss fysisk, forklarer vi gjerne om våre blå øyne og mørke hår, kanskje den litt lubne kroppen også. Men hvem du virkelig er, har ingenting med utseendet ditt å gjøre, eller om du liker å spille fotball.

Hvem er den virkelige deg

Lukk øynene og gå dypt inn i deg selv. Gå inn på det stedet du har lukket vekk fra hele verden, den delen du ikke vil dele med noen. Den mørkeste og dypeste hulen som du har satt en gigantisk hengelås på. Hva er det du gjemmer? For vi gjemmer alle noe. Det er kanskje den delen som gjør deg mest interessant, og definerer deg som person. Det er ikke slik at jeg sier du må fortelle folk om hva du eventuelt sliter med, eller har låst bort. Men ikke gjem det inni deg, da blir kroppen bare tung og sårbar. Innse heller at dette er en del av deg, og sett opp en lampe i mørket ditt.

Livets puslespill

Neste gang noen spør deg hvem du er, skal du stoppe opp og tenke godt over spørsmålet. Hvem er du virkelig? Gjennom livet vil man forandre seg, vokse, både på godt og vondt. Dette påvirker deg som person, og du kan aldri være den samme gjennom hele livet. Når du blir født får du med et puslespill i gave, og gjennom årene vil brikkene til puslespillet falle på plass. Noen vil falle ut, men med tiden finner du nye som til slutt vil gjøre deg hel. Og når du føler denne helheten, vet du endelig hvem du er. Men så er det ikke alltid at man er fornøyd med den man er, tenker du. Nei, det er sant, men da er det heller ingen helhet, da er det brikker som mangler. Helheten eksisterer bare når du kjenner det på kroppen.

Så kommer mitt spørsmål til deg

Og om bitene ikke faller på plass, og du ikke har noe svar på hvem du er, så går det greit det også. Å være "ingen" er like fint som å være noen. Du er like mye menneske, og like mye verdt som alle de andre. Det er millioner av mennesker der ute som heller ikke har en anelse om hvem de er. Og det er ikke noe hastverk med å finne det ut. Men som regel starter denne tankeprosessen først når noen spør deg hvem du er. Så da spør jeg deg: Hvem er du?

Valg

Valg

Hva er ett valg? Jo du har bestemt deg for å gjøre noe. Kan alle ta ett valg? Ja, du kan velge å gjøre noe, ikke gjøre noe, uansett hva du velger, eller ikke velger - er det ett valg. Og du har selv tatt det, og kan ikke skylde på noen i det hele tatt. Det fleste valgene vi tar, er baserte på vaner, vaner på hva de rundt oss tar, eller hvordan vi har vokst opp. Som jeg har skrevet om før i Blogger, og andre fora, så er vi som barn svamper, vil suger infoen til oss og så danner vi oss en sannhet ut ifra dette. Om det vi hører fra de voksne er sant eller ikke, vet jo ikke vi da - men så danner vi oss ett bilde som vi skal leve etter.

Hvem har skylden for dine valg? Du har selv skylden for dine valg, men når du er liten og så vet du jo ikke mye om livet, kan du nok skylde på de rundt deg som lærte deg "feil". Grunnen til at jeg sier "feil" i gåsetegn, er at det var kanskje riktig for de der og da å si det slik eller å gjøre det slik. I dag så ville det kanskje ha vært helt feil. Alt har sin historie, og bak den historien finnes det kun mennesker som nok gjør sitt beste. I ditt liv kan det være feil, men i dems kan det være riktig. Vær forsiktig å ikke dømme noen.

Alle dine valg er basert på hvor du er i livet til enhver tid, det valget du tok i går, er ikke sikkert at du hadde tatt i dag. Slik går valgene og livet arm i arm. De valgene du tar, er ikke sikkert "jeg" liker, men jeg hverken tenker og ser livet fra ditt ståsted, derfor skal du få velge som du selv vil. Det finnes mange mennesker på din vei som vil ha ett ord med i laget, dette er mennesker du ikke må høre på, rett og slett drit i dem! Om de vil hjelpe deg og være din venn, skal de støtte deg i uansett hvilket valg og retning i livet du velger. Det å måtte være selvstendig er ikke lett, du må kanskje gå veien helt alene uten hjelp. MEN når du kommer dit du vil, vil du møte flere som deg som feks har gjort dette pga personlige mål, business mål etc, dette er personer du skal ha i ditt liv - som gjør det samme som deg. Jeg setter selv personlig utvikling ganske høyt, personer som selv har skjønt at det er en selv som må ta tak i livet sitt, og ikke skylde på alle andre.

Mvh

Kjetil

Tid for ettertanke ...

Hvem skal bestemme om JEG har tid eller ikke? Du eller jeg? Iallefall ikke du, for du lever ditt liv, og jeg lever mitt. Så ikke prøv deg å styre mitt liv. Om jeg ikke har tid, er det ikke fordi jeg ikke har lyst, men jeg har prioritert det annerledes enn deg, og det må du bare akseptere om du vil eller ikke. Ta kontroll på livet og tiden din. Skal du feks se nyhetene på TV, men ikke noe annet - setter du deg ned, og ser KUN på nyhetene og ikke noe annet. Men er du som jeg var, så vil du sitte å se litt til, kanskje bla litt i kanalvelgeren og finne noe annet int. å se på. Dette er en klassisk tidstyv som du slipper sakte inn i livet ditt. Du vil til slutt bli en slave foran TV.

Om du finner andre aspekter i livet som gjør det samme, vil du miste dyrbar tid. Dette er tiden du vil angre på når du blir gammel. Tenke på hvor "dum" jeg var, som ikke brukte tiden på noe annet. Men hva er tid? Tiden er 24 timer i døgnet, den har dessverre ikke fler, eller mindre. Dette er tiden hvor du skal sove, spise, jobbe, være med familie og ha det gøy på mange måter. Noen bruker den til å studere, og bli smartere på. Det er slik en bør tenke, bruke tiden fornuftig og riktig.

Hva får du feks ut av en serie som går på TV? La oss si "Paradise Hotel"? Lærer du noe av dette? Underholdning? Ja, det er kanskje ett bedre ord, men det er for meg bare tull. Tenk å sitte å bruke kanskje 1 time på å se noe "tull", som du kunne ha brukt til å utvikle deg selv, eller dine barn? Ser du mye på TV, blir barna dine som deg, de er som små "svamper" som suger til seg alle vanene til de rundt seg, og alle dårlige vanene de ser. Så skal vi kjefte på de etterpå? Tenk så dumt, du kjefter på ditt eget speilbilde... det hadde du ikke tenkt på... Nå skal ikke jeg sitte å rakke ned på noen, for jeg har selv vært "slave" , men jeg har rettet på meg selv.

Om jeg feks nå hadde bestemt meg for å studere på nytt, hadde jeg hatt tid til det. Når jeg gikk på skolen og liksom skulle ha hatt tid for det, hadde jeg knapt tid til lekser etc - det var kulere å henge med venner og kjøre moped etc. Vel jeg klarte meg godt på skolen, men jeg kunne også ha gjort det enda bedre om jeg faktisk hadde satt meg ned og virkelig gått inn for skolearbeide. Så tanken har streifet meg å ta opp igjen noen fag.

Om jeg har tid til det? Er jeg for gammel til å gjøre dette? Men der er så mange som bruker dette som unnskyldning, for å slippe å gjøre det. Er du en som klager på at du ikke har tid, eller for dårlig lønn, hva har du gjort med det? Ingen verdens ting? Da kan du sitte der og være sint på deg selv, og ikke la dine dårlige valg gå utover andre. Du selv hadde muligheten, men du tok den ikke. Jeg gidder ikke å høre på at "jeg tjener for dårlig" eller "det er så dritt på jobben" - da kan du gjøre noe med det å slutte, eller så får du akseptere at du jobber  på dritt jobben din. Harde ord, men sanne ord. Tenk på de som bretter ut livet sitt på Cafe`ene eller snakker om naboen sin, eller hvor vanskelig de har det med sykdom etc, ja det er synd på menneskene, men når de sitter på samme sted år etter år, og ikke blir bedre, rikere, eller at de bor ved siden av denne samme naboen, så må de ikke klage heller da???

Missunnelse er ett ord som da er vanlig her. Vi vil ha de andre har, men vi "gidder" ikke å gå veien dit. Da får du ha det som du har det. Enkelt og greit. Jeg synes at alle bør gå inn i seg selv, og finne ut hva hvert enkelt menneske kan gjøre selv for å løfte sin egen hverdag og sitt liv. Det er vanskelig å komme i gang, men når du er der, ler du fordi at det var ikke noe vanskelig likevel. Fordi du trodde og laget en situasjon i hodet ditt, før du prøvde.

Mvh

Kjetil

Ta vare på deg selv, ta ditt lederskap og kontroll.

Hvordan tar du vare på deg selv?

Og det er ikke enkelt. Først må du kunne lede deg selv, før du kan lede andre. Dette mener jeg at du skal først se på dine egne feil og mangler, før du "tråkker" på andre, altså har ryggen din fri. Men uansett så lever du ditt liv og ser verden på din måte, og andre ser verden og lever sitt liv på sin måte. Egentlig har da begge feil, eller rett. Men vi har gyldende regler å leve etter. Vi lærer av hverandre, og vi må noen ganger prøve selvom andre har feilet før oss, dette kan være at noen gav opp for tidlig og andre vil prøve for å se om de får dette til.

Men det å ta vare på seg selv kommer inn her, som en snor med ord. Du skal først som beskrevet over, lede deg selv. Så skal du evnt føle deg frisk og rask, her kommer det litt ann på hva slags liv du lever. Lever du på FASTFOOD, vil du sannsynlig ikke være sunn og frisk. Røyker du, vil dette også være med på å skape sykdommer osv i livet ditt. Men mye av dette skal vi mennesker nå ha lært, vi blir tilstadighet opplyst i de fleste "kanaler" om hvor farlig ting og tang er for oss, likevel tenker vi - "Dette skjer ikke meg."
"Jeg blir syk av dette? Nei, nå får du gi deg, dette skjer ikke meg." Vel det er jo også rart at over 80% dør av livstilssykdommer rundt oss...!!! Hva dør de av? Kreft, hjerteinfarkt og hjerneblødning er de værste sykdommene du kan få. Men du kan også minske risikoen ved å få dette, jeg sier ikke at du ikke kan få dette ved å leve sunt og godt hele livet. Mange av oss er kanskje bærere av sykdommer som ligger bare å venter på det riktige tidspunktet å "blusse" opp på, da kan du velge med riktig levesett å gjøre dette mest mulig vanskelig for denne sykdommen til å komme ut.

Jeg sier ikke at dette er lett, men om du kunne reversere mye, hadde du da gjort ting annerledes? Det tror jeg, iallefall å starte å røyke som 13 åring f.eks, eller å halvere inntaket av usunn kosthold? Det er egentlig bare å gjøre det. Det som ikke er enkelt, er å snu en vane til en annen vane. Har selv vært der, men det var ikke så vanskelig som jeg trodde, om jeg hadde troen på meg selv. Uten troen på deg selv, klarer du det ikke, og da er det lettere å finne unnskyldninger og klage på at det ikke går. Dette er som jeg startet med, å ta lederskap over meg selv. Hvem eier meg? Meg selv eller røyken f.eks. Hvem eier deg?

(Sitat og bilde: Anne Hage)


Å gå noen turer i uken, eller en tur om dagen på minst 30 minutter, er heller ikke dumt. Jeg skal ikke sitte å belære dere andre om hva dere skal gjøre, men å ikke gjøre noe - er som å skyte seg selv i foten. De fleste klager på at legene ikke gjør noe når vi blir syke...syke av hva? Maten som du selv valgte å spise? Røyken du selv valgte å innhallere? Dette kunne ha vært unngått om du tok ditt lederskap. Men fortvil ikke, det er ikke for sent, du kan faktisk hjelpe deg selv om du nå tar tak i deg selv.

Har gjort mange ting på kort tid, endre på gamle vaner. Finne nye mennesker i livet som gir meg noe positivt, enn å sitte å høre de samme si de samme negative tingene dag ut og dag inn. Jeg var en av de selv...og når det gikk opp ett lys for meg, at dette handlet KUN om meg, og at jeg kunne ta kontollen over meg selv, skjønte jeg fort at dette var starten på en livslang reise, uten endestasjon. Det er av den enkle grunn at mennesker som velger å endre, klarer ikke å slutte å endre på ting.

Om du sitter på en Cafè på ett kjøpesenter på formiddagen, kan du høre alle sin historie rundt bordene. Du hører hvor syke alle er, hvor forferdelig de har det pga økonomi, eller hvor teite naboen er, fordi de har barn som vekker dem klokken 09 på morgenen... Hadde jeg vært syk, hadde jeg gjort alt for å bli frisk, hadde jeg hatt dårlig økonomi, hadde jeg valgt å finne meg en annen jobb, eller gjort noe med dette. Eller at jeg hadde tenkt, så flott med barn, for jeg var sikkert slik selv, og ta heller å snakk med naboen da, kanskje det hjelper. Blir det tull, så kan du flytte...hva er vanskelig? Om tingen kan løses, er det ikke et problem. Stort sett lager vi problemene i hodet vårt, eller gjør de større en de egentlig er. Jeg har selv vært syk, ingen var sykere enn meg i mine tanker da. Jeg måtte late som jeg hadde hoppet inn i hodet til mine barn, for at jeg skulle våkne. Å se "meg" selv igjennom deres øyne, hvor synd jeg syntes på meg selv osv. Det ble starten på mitt nye liv.

Å starte var ikke lett. Lage nye rutiner for hvordan livet skulle leves, og hva som jeg skulle akseptere inn i mitt nye liv. Dette handler om å ta vare på seg selv, og bli en god leder. Når du har gjort dette, har du allerede skapt deg en historie, som du kan dele med andre som ikke er der hvor du er, men i starten av der hvor du var. Disse trenger å høre din historie. De trenger en hjelpende hånd, de trenger noen de kan se opp til. Vi skal ikke forgude oss selv på noen måte, men du skal være stolt av ditt eget arbeid, som andre kan bruke litt eller alt av. Erfaring er gull verdt, også innen personlig utvikling. Uten den, hadde du løyet for alle.

Men hvem retter jeg meg til? Alle sammen, alle som vet at det er de selv som har ansvaret for seg og sitt liv. Har du barn, vil de bli en kopi av deg. De lærer alt du gjør, for du er deres sannhet, det du sier - vil bli en sannhet for dem. Du er tross alt en forelder for dine barn. Så tar du vare på deg selv, og gjør de riktige tingene, vil dine barn gjøre det samme. De er en kopi som sagt av deg. Alle har vi levd noen år, vi har gjort noen dumme valg, vi har til og med oversett dem, selv om vi vet at det ikke er bra - likevel har vi unnskyldninger som gjør at vi fortsetter, for det er enklere for hjernen å takle, for da slipper den å måtte tenke og komme seg ut av komfortsonen du er innelåst i.

Hvem var jeg? En som klaget, en som røyket og en som ikke hadde lederskap i mitt eget liv....
Hvem er jeg? En som IKKE klager, en som er røykfri, og som har lederskap i mitt eget liv....

I dag er det ingen unnskyldning.

Mvh

Kjetil

Sannhet om usannhet...

Tenk å sitte og drikke kaffe med noen den ene dagen, så skal samme person sitte å snakke dritt om deg neste dag... Dette er mennesker som du IKKE skal ha i livet ditt. Bare tenk hvor mange ganger du kanskje har betrodd deg for ett slikt menneske?


Alt du har sagt, vil da bli brukt mot deg. Men uansett har du kun fortalt de sannheten, men din sannhet, blir ikke dems "sannhet". Og dette er mennesker som omgår selv med falske mennesker, disse finner hverandre.


Hvem slike falske mennesker er? Huff, de kan være overalt, de kan være dine kollegaer, venner og til og med familie, så de finnes i alle varianter. Men familie og venner kan vel ikke være slik? Jo, det er jo de som kjenner deg best, og de vet mye om deg allerede. Og du kan bli ett uskyldig offer i noens "dirty" spill. Men det er også viktig å huske at noen vokser opp med løgner i livet sitt, så lenge de vokser opp i løgner, så blir løgner for dem en sannhet, så da blir det helt riktig av de å snu på sannheten om til løgn. Men de vet om det, de selv kan stoppe det.

Men hva kommer dette av at folk er slik? Mangel på kjærlighet som barn? Ikke blitt sett og hørt, så man må lyve for å få oppmerksomhet? Dette er kanskje sant, men en hypotese... uansett, vet personen nøyaktig hva den gjør til enhver tid, og vet at den setter ut usannheter om andre, snakker rundt andre mennesker - skaffer seg egentlig en FAN - klubb basert på løgner.


Kjetil