Og det er ikke enkelt. Først må du kunne lede deg selv, før du kan lede andre. Dette mener jeg at du skal først se på dine egne feil og mangler, før du "tråkker" på andre, altså har ryggen din fri. Men uansett så lever du ditt liv og ser verden på din måte, og andre ser verden og lever sitt liv på sin måte. Egentlig har da begge feil, eller rett. Men vi har gyldende regler å leve etter. Vi lærer av hverandre, og vi må noen ganger prøve selvom andre har feilet før oss, dette kan være at noen gav opp for tidlig og andre vil prøve for å se om de får dette til.
Men det å ta vare på seg selv kommer inn her, som en snor med ord. Du skal først som beskrevet over, lede deg selv. Så skal du evnt føle deg frisk og rask, her kommer det litt ann på hva slags liv du lever. Lever du på FASTFOOD, vil du sannsynlig ikke være sunn og frisk. Røyker du, vil dette også være med på å skape sykdommer osv i livet ditt. Men mye av dette skal vi mennesker nå ha lært, vi blir tilstadighet opplyst i de fleste "kanaler" om hvor farlig ting og tang er for oss, likevel tenker vi - "Dette skjer ikke meg."
"Jeg blir syk av dette? Nei, nå får du gi deg, dette skjer ikke meg." Vel det er jo også rart at over 80% dør av livstilssykdommer rundt oss...!!! Hva dør de av? Kreft, hjerteinfarkt og hjerneblødning er de værste sykdommene du kan få. Men du kan også minske risikoen ved å få dette, jeg sier ikke at du ikke kan få dette ved å leve sunt og godt hele livet. Mange av oss er kanskje bærere av sykdommer som ligger bare å venter på det riktige tidspunktet å "blusse" opp på, da kan du velge med riktig levesett å gjøre dette mest mulig vanskelig for denne sykdommen til å komme ut.
Jeg sier ikke at dette er lett, men om du kunne reversere mye, hadde du da gjort ting annerledes? Det tror jeg, iallefall å starte å røyke som 13 åring f.eks, eller å halvere inntaket av usunn kosthold? Det er egentlig bare å gjøre det. Det som ikke er enkelt, er å snu en vane til en annen vane. Har selv vært der, men det var ikke så vanskelig som jeg trodde, om jeg hadde troen på meg selv. Uten troen på deg selv, klarer du det ikke, og da er det lettere å finne unnskyldninger og klage på at det ikke går. Dette er som jeg startet med, å ta lederskap over meg selv. Hvem eier meg? Meg selv eller røyken f.eks. Hvem eier deg?
Å gå noen turer i uken, eller en tur om dagen på minst 30 minutter, er heller ikke dumt. Jeg skal ikke sitte å belære dere andre om hva dere skal gjøre, men å ikke gjøre noe - er som å skyte seg selv i foten. De fleste klager på at legene ikke gjør noe når vi blir syke...syke av hva? Maten som du selv valgte å spise? Røyken du selv valgte å innhallere? Dette kunne ha vært unngått om du tok ditt lederskap. Men fortvil ikke, det er ikke for sent, du kan faktisk hjelpe deg selv om du nå tar tak i deg selv.
Har gjort mange ting på kort tid, endre på gamle vaner. Finne nye mennesker i livet som gir meg noe positivt, enn å sitte å høre de samme si de samme negative tingene dag ut og dag inn. Jeg var en av de selv...og når det gikk opp ett lys for meg, at dette handlet KUN om meg, og at jeg kunne ta kontollen over meg selv, skjønte jeg fort at dette var starten på en livslang reise, uten endestasjon. Det er av den enkle grunn at mennesker som velger å endre, klarer ikke å slutte å endre på ting.
Om du sitter på en Cafè på ett kjøpesenter på formiddagen, kan du høre alle sin historie rundt bordene. Du hører hvor syke alle er, hvor forferdelig de har det pga økonomi, eller hvor teite naboen er, fordi de har barn som vekker dem klokken 09 på morgenen... Hadde jeg vært syk, hadde jeg gjort alt for å bli frisk, hadde jeg hatt dårlig økonomi, hadde jeg valgt å finne meg en annen jobb, eller gjort noe med dette. Eller at jeg hadde tenkt, så flott med barn, for jeg var sikkert slik selv, og ta heller å snakk med naboen da, kanskje det hjelper. Blir det tull, så kan du flytte...hva er vanskelig? Om tingen kan løses, er det ikke et problem. Stort sett lager vi problemene i hodet vårt, eller gjør de større en de egentlig er. Jeg har selv vært syk, ingen var sykere enn meg i mine tanker da. Jeg måtte late som jeg hadde hoppet inn i hodet til mine barn, for at jeg skulle våkne. Å se "meg" selv igjennom deres øyne, hvor synd jeg syntes på meg selv osv. Det ble starten på mitt nye liv.
Å starte var ikke lett. Lage nye rutiner for hvordan livet skulle leves, og hva som jeg skulle akseptere inn i mitt nye liv. Dette handler om å ta vare på seg selv, og bli en god leder. Når du har gjort dette, har du allerede skapt deg en historie, som du kan dele med andre som ikke er der hvor du er, men i starten av der hvor du var. Disse trenger å høre din historie. De trenger en hjelpende hånd, de trenger noen de kan se opp til. Vi skal ikke forgude oss selv på noen måte, men du skal være stolt av ditt eget arbeid, som andre kan bruke litt eller alt av. Erfaring er gull verdt, også innen personlig utvikling. Uten den, hadde du løyet for alle.
Men hvem retter jeg meg til? Alle sammen, alle som vet at det er de selv som har ansvaret for seg og sitt liv. Har du barn, vil de bli en kopi av deg. De lærer alt du gjør, for du er deres sannhet, det du sier - vil bli en sannhet for dem. Du er tross alt en forelder for dine barn. Så tar du vare på deg selv, og gjør de riktige tingene, vil dine barn gjøre det samme. De er en kopi som sagt av deg. Alle har vi levd noen år, vi har gjort noen dumme valg, vi har til og med oversett dem, selv om vi vet at det ikke er bra - likevel har vi unnskyldninger som gjør at vi fortsetter, for det er enklere for hjernen å takle, for da slipper den å måtte tenke og komme seg ut av komfortsonen du er innelåst i.
Hvem var jeg? En som klaget, en som røyket og en som ikke hadde lederskap i mitt eget liv....
Hvem er jeg? En som IKKE klager, en som er røykfri, og som har lederskap i mitt eget liv....
I dag er det ingen unnskyldning.
Mvh
Kjetil
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar