Valg

Valg

Hva er ett valg? Jo du har bestemt deg for å gjøre noe. Kan alle ta ett valg? Ja, du kan velge å gjøre noe, ikke gjøre noe, uansett hva du velger, eller ikke velger - er det ett valg. Og du har selv tatt det, og kan ikke skylde på noen i det hele tatt. Det fleste valgene vi tar, er baserte på vaner, vaner på hva de rundt oss tar, eller hvordan vi har vokst opp. Som jeg har skrevet om før i Blogger, og andre fora, så er vi som barn svamper, vil suger infoen til oss og så danner vi oss en sannhet ut ifra dette. Om det vi hører fra de voksne er sant eller ikke, vet jo ikke vi da - men så danner vi oss ett bilde som vi skal leve etter.

Hvem har skylden for dine valg? Du har selv skylden for dine valg, men når du er liten og så vet du jo ikke mye om livet, kan du nok skylde på de rundt deg som lærte deg "feil". Grunnen til at jeg sier "feil" i gåsetegn, er at det var kanskje riktig for de der og da å si det slik eller å gjøre det slik. I dag så ville det kanskje ha vært helt feil. Alt har sin historie, og bak den historien finnes det kun mennesker som nok gjør sitt beste. I ditt liv kan det være feil, men i dems kan det være riktig. Vær forsiktig å ikke dømme noen.

Alle dine valg er basert på hvor du er i livet til enhver tid, det valget du tok i går, er ikke sikkert at du hadde tatt i dag. Slik går valgene og livet arm i arm. De valgene du tar, er ikke sikkert "jeg" liker, men jeg hverken tenker og ser livet fra ditt ståsted, derfor skal du få velge som du selv vil. Det finnes mange mennesker på din vei som vil ha ett ord med i laget, dette er mennesker du ikke må høre på, rett og slett drit i dem! Om de vil hjelpe deg og være din venn, skal de støtte deg i uansett hvilket valg og retning i livet du velger. Det å måtte være selvstendig er ikke lett, du må kanskje gå veien helt alene uten hjelp. MEN når du kommer dit du vil, vil du møte flere som deg som feks har gjort dette pga personlige mål, business mål etc, dette er personer du skal ha i ditt liv - som gjør det samme som deg. Jeg setter selv personlig utvikling ganske høyt, personer som selv har skjønt at det er en selv som må ta tak i livet sitt, og ikke skylde på alle andre.

Mvh

Kjetil

Tid for ettertanke ...

Hvem skal bestemme om JEG har tid eller ikke? Du eller jeg? Iallefall ikke du, for du lever ditt liv, og jeg lever mitt. Så ikke prøv deg å styre mitt liv. Om jeg ikke har tid, er det ikke fordi jeg ikke har lyst, men jeg har prioritert det annerledes enn deg, og det må du bare akseptere om du vil eller ikke. Ta kontroll på livet og tiden din. Skal du feks se nyhetene på TV, men ikke noe annet - setter du deg ned, og ser KUN på nyhetene og ikke noe annet. Men er du som jeg var, så vil du sitte å se litt til, kanskje bla litt i kanalvelgeren og finne noe annet int. å se på. Dette er en klassisk tidstyv som du slipper sakte inn i livet ditt. Du vil til slutt bli en slave foran TV.

Om du finner andre aspekter i livet som gjør det samme, vil du miste dyrbar tid. Dette er tiden du vil angre på når du blir gammel. Tenke på hvor "dum" jeg var, som ikke brukte tiden på noe annet. Men hva er tid? Tiden er 24 timer i døgnet, den har dessverre ikke fler, eller mindre. Dette er tiden hvor du skal sove, spise, jobbe, være med familie og ha det gøy på mange måter. Noen bruker den til å studere, og bli smartere på. Det er slik en bør tenke, bruke tiden fornuftig og riktig.

Hva får du feks ut av en serie som går på TV? La oss si "Paradise Hotel"? Lærer du noe av dette? Underholdning? Ja, det er kanskje ett bedre ord, men det er for meg bare tull. Tenk å sitte å bruke kanskje 1 time på å se noe "tull", som du kunne ha brukt til å utvikle deg selv, eller dine barn? Ser du mye på TV, blir barna dine som deg, de er som små "svamper" som suger til seg alle vanene til de rundt seg, og alle dårlige vanene de ser. Så skal vi kjefte på de etterpå? Tenk så dumt, du kjefter på ditt eget speilbilde... det hadde du ikke tenkt på... Nå skal ikke jeg sitte å rakke ned på noen, for jeg har selv vært "slave" , men jeg har rettet på meg selv.

Om jeg feks nå hadde bestemt meg for å studere på nytt, hadde jeg hatt tid til det. Når jeg gikk på skolen og liksom skulle ha hatt tid for det, hadde jeg knapt tid til lekser etc - det var kulere å henge med venner og kjøre moped etc. Vel jeg klarte meg godt på skolen, men jeg kunne også ha gjort det enda bedre om jeg faktisk hadde satt meg ned og virkelig gått inn for skolearbeide. Så tanken har streifet meg å ta opp igjen noen fag.

Om jeg har tid til det? Er jeg for gammel til å gjøre dette? Men der er så mange som bruker dette som unnskyldning, for å slippe å gjøre det. Er du en som klager på at du ikke har tid, eller for dårlig lønn, hva har du gjort med det? Ingen verdens ting? Da kan du sitte der og være sint på deg selv, og ikke la dine dårlige valg gå utover andre. Du selv hadde muligheten, men du tok den ikke. Jeg gidder ikke å høre på at "jeg tjener for dårlig" eller "det er så dritt på jobben" - da kan du gjøre noe med det å slutte, eller så får du akseptere at du jobber  på dritt jobben din. Harde ord, men sanne ord. Tenk på de som bretter ut livet sitt på Cafe`ene eller snakker om naboen sin, eller hvor vanskelig de har det med sykdom etc, ja det er synd på menneskene, men når de sitter på samme sted år etter år, og ikke blir bedre, rikere, eller at de bor ved siden av denne samme naboen, så må de ikke klage heller da???

Missunnelse er ett ord som da er vanlig her. Vi vil ha de andre har, men vi "gidder" ikke å gå veien dit. Da får du ha det som du har det. Enkelt og greit. Jeg synes at alle bør gå inn i seg selv, og finne ut hva hvert enkelt menneske kan gjøre selv for å løfte sin egen hverdag og sitt liv. Det er vanskelig å komme i gang, men når du er der, ler du fordi at det var ikke noe vanskelig likevel. Fordi du trodde og laget en situasjon i hodet ditt, før du prøvde.

Mvh

Kjetil

Ta vare på deg selv, ta ditt lederskap og kontroll.

Hvordan tar du vare på deg selv?

Og det er ikke enkelt. Først må du kunne lede deg selv, før du kan lede andre. Dette mener jeg at du skal først se på dine egne feil og mangler, før du "tråkker" på andre, altså har ryggen din fri. Men uansett så lever du ditt liv og ser verden på din måte, og andre ser verden og lever sitt liv på sin måte. Egentlig har da begge feil, eller rett. Men vi har gyldende regler å leve etter. Vi lærer av hverandre, og vi må noen ganger prøve selvom andre har feilet før oss, dette kan være at noen gav opp for tidlig og andre vil prøve for å se om de får dette til.

Men det å ta vare på seg selv kommer inn her, som en snor med ord. Du skal først som beskrevet over, lede deg selv. Så skal du evnt føle deg frisk og rask, her kommer det litt ann på hva slags liv du lever. Lever du på FASTFOOD, vil du sannsynlig ikke være sunn og frisk. Røyker du, vil dette også være med på å skape sykdommer osv i livet ditt. Men mye av dette skal vi mennesker nå ha lært, vi blir tilstadighet opplyst i de fleste "kanaler" om hvor farlig ting og tang er for oss, likevel tenker vi - "Dette skjer ikke meg."
"Jeg blir syk av dette? Nei, nå får du gi deg, dette skjer ikke meg." Vel det er jo også rart at over 80% dør av livstilssykdommer rundt oss...!!! Hva dør de av? Kreft, hjerteinfarkt og hjerneblødning er de værste sykdommene du kan få. Men du kan også minske risikoen ved å få dette, jeg sier ikke at du ikke kan få dette ved å leve sunt og godt hele livet. Mange av oss er kanskje bærere av sykdommer som ligger bare å venter på det riktige tidspunktet å "blusse" opp på, da kan du velge med riktig levesett å gjøre dette mest mulig vanskelig for denne sykdommen til å komme ut.

Jeg sier ikke at dette er lett, men om du kunne reversere mye, hadde du da gjort ting annerledes? Det tror jeg, iallefall å starte å røyke som 13 åring f.eks, eller å halvere inntaket av usunn kosthold? Det er egentlig bare å gjøre det. Det som ikke er enkelt, er å snu en vane til en annen vane. Har selv vært der, men det var ikke så vanskelig som jeg trodde, om jeg hadde troen på meg selv. Uten troen på deg selv, klarer du det ikke, og da er det lettere å finne unnskyldninger og klage på at det ikke går. Dette er som jeg startet med, å ta lederskap over meg selv. Hvem eier meg? Meg selv eller røyken f.eks. Hvem eier deg?

(Sitat og bilde: Anne Hage)


Å gå noen turer i uken, eller en tur om dagen på minst 30 minutter, er heller ikke dumt. Jeg skal ikke sitte å belære dere andre om hva dere skal gjøre, men å ikke gjøre noe - er som å skyte seg selv i foten. De fleste klager på at legene ikke gjør noe når vi blir syke...syke av hva? Maten som du selv valgte å spise? Røyken du selv valgte å innhallere? Dette kunne ha vært unngått om du tok ditt lederskap. Men fortvil ikke, det er ikke for sent, du kan faktisk hjelpe deg selv om du nå tar tak i deg selv.

Har gjort mange ting på kort tid, endre på gamle vaner. Finne nye mennesker i livet som gir meg noe positivt, enn å sitte å høre de samme si de samme negative tingene dag ut og dag inn. Jeg var en av de selv...og når det gikk opp ett lys for meg, at dette handlet KUN om meg, og at jeg kunne ta kontollen over meg selv, skjønte jeg fort at dette var starten på en livslang reise, uten endestasjon. Det er av den enkle grunn at mennesker som velger å endre, klarer ikke å slutte å endre på ting.

Om du sitter på en Cafè på ett kjøpesenter på formiddagen, kan du høre alle sin historie rundt bordene. Du hører hvor syke alle er, hvor forferdelig de har det pga økonomi, eller hvor teite naboen er, fordi de har barn som vekker dem klokken 09 på morgenen... Hadde jeg vært syk, hadde jeg gjort alt for å bli frisk, hadde jeg hatt dårlig økonomi, hadde jeg valgt å finne meg en annen jobb, eller gjort noe med dette. Eller at jeg hadde tenkt, så flott med barn, for jeg var sikkert slik selv, og ta heller å snakk med naboen da, kanskje det hjelper. Blir det tull, så kan du flytte...hva er vanskelig? Om tingen kan løses, er det ikke et problem. Stort sett lager vi problemene i hodet vårt, eller gjør de større en de egentlig er. Jeg har selv vært syk, ingen var sykere enn meg i mine tanker da. Jeg måtte late som jeg hadde hoppet inn i hodet til mine barn, for at jeg skulle våkne. Å se "meg" selv igjennom deres øyne, hvor synd jeg syntes på meg selv osv. Det ble starten på mitt nye liv.

Å starte var ikke lett. Lage nye rutiner for hvordan livet skulle leves, og hva som jeg skulle akseptere inn i mitt nye liv. Dette handler om å ta vare på seg selv, og bli en god leder. Når du har gjort dette, har du allerede skapt deg en historie, som du kan dele med andre som ikke er der hvor du er, men i starten av der hvor du var. Disse trenger å høre din historie. De trenger en hjelpende hånd, de trenger noen de kan se opp til. Vi skal ikke forgude oss selv på noen måte, men du skal være stolt av ditt eget arbeid, som andre kan bruke litt eller alt av. Erfaring er gull verdt, også innen personlig utvikling. Uten den, hadde du løyet for alle.

Men hvem retter jeg meg til? Alle sammen, alle som vet at det er de selv som har ansvaret for seg og sitt liv. Har du barn, vil de bli en kopi av deg. De lærer alt du gjør, for du er deres sannhet, det du sier - vil bli en sannhet for dem. Du er tross alt en forelder for dine barn. Så tar du vare på deg selv, og gjør de riktige tingene, vil dine barn gjøre det samme. De er en kopi som sagt av deg. Alle har vi levd noen år, vi har gjort noen dumme valg, vi har til og med oversett dem, selv om vi vet at det ikke er bra - likevel har vi unnskyldninger som gjør at vi fortsetter, for det er enklere for hjernen å takle, for da slipper den å måtte tenke og komme seg ut av komfortsonen du er innelåst i.

Hvem var jeg? En som klaget, en som røyket og en som ikke hadde lederskap i mitt eget liv....
Hvem er jeg? En som IKKE klager, en som er røykfri, og som har lederskap i mitt eget liv....

I dag er det ingen unnskyldning.

Mvh

Kjetil

Sannhet om usannhet...

Tenk å sitte og drikke kaffe med noen den ene dagen, så skal samme person sitte å snakke dritt om deg neste dag... Dette er mennesker som du IKKE skal ha i livet ditt. Bare tenk hvor mange ganger du kanskje har betrodd deg for ett slikt menneske?


Alt du har sagt, vil da bli brukt mot deg. Men uansett har du kun fortalt de sannheten, men din sannhet, blir ikke dems "sannhet". Og dette er mennesker som omgår selv med falske mennesker, disse finner hverandre.


Hvem slike falske mennesker er? Huff, de kan være overalt, de kan være dine kollegaer, venner og til og med familie, så de finnes i alle varianter. Men familie og venner kan vel ikke være slik? Jo, det er jo de som kjenner deg best, og de vet mye om deg allerede. Og du kan bli ett uskyldig offer i noens "dirty" spill. Men det er også viktig å huske at noen vokser opp med løgner i livet sitt, så lenge de vokser opp i løgner, så blir løgner for dem en sannhet, så da blir det helt riktig av de å snu på sannheten om til løgn. Men de vet om det, de selv kan stoppe det.

Men hva kommer dette av at folk er slik? Mangel på kjærlighet som barn? Ikke blitt sett og hørt, så man må lyve for å få oppmerksomhet? Dette er kanskje sant, men en hypotese... uansett, vet personen nøyaktig hva den gjør til enhver tid, og vet at den setter ut usannheter om andre, snakker rundt andre mennesker - skaffer seg egentlig en FAN - klubb basert på løgner.


Kjetil