Venter på det rette "Signalet", vil vi da lykkes?

Til deg som har en drøm eller en ide som du vil realisere.

"Tar det i morgen" - Dette er ord vi hører ganske ofte, ikke sant? Enten hører vi dem fra noen andre eller så sier vi dem selv. Vel det er en unnskyldning for å ikke gjøre det i dag, eller med en gang. Det er også derfor vi aldri lever ut drømmene våre heller. Vi bruker unnskyldninger om at vi skal vente på det rette signalet, tiden eller "hvis det skjer, DA skal "jeg" gjøre det." Hører vi selv at vi utsetter vår egen fremgang her? Hvor lenge skal vi vente på det rette signalet, til det er for seint?  

"Signalene" vi snakker om, ligger foran oss hele tiden. Vi må bare ta tak i det og være villig til å gjøre det som trengs for å lykkes. Signalet, det kan være en drøm, som vi drømmer ofte. Stort sett er dette ett bilde vi har laget oss i hodet. Dette kan være at vi kjører rundt i en Rød sportsbil, bor på hotell ikke langt fra en strand... Dette er drømmen om frihet og den kan bli 100% ekte om VI gjør jobben som trengs for å kunne nå den. Eller hva om vi fikk en kjempe ide, men vi tør ikke å snakke med noen. Om vi snakker med noen, så kanskje de stjeler ideen, eller vil le av oss. Akkurat det samme skjer her, vi stopper oss selv - og ideen vår kommer til å forbli en ide.

Hva er det faktisk som stopper oss? Det er Oss selv, "vi er ikke gode nok" - "andre er flinkere enn oss" - så da finner vi heller på unnskyldninger  og forteller til oss selv av det er greit at vi venter på det rette "signalet". Om vi skal oppnå drømmen, vil også tid være en viktig faktor her, tid med familie, tid med venner, tv-tid osv. Hjelp, skal vi ha mindre tid med familie? Med venner? Får vi ikke se tv? - Nei da er det bedre å ha det slik som vi har det, og gjøre det vi alltid har gjort. Så unnskyldningene vil komme som perler på en snor på hvorfor vi aldri vil lykkes. 

Vi tenker også på hva andre vil si om vi gjør noe som andre vil reagere på, huff frykten for å bli avvist, frykten for hva andre skal si og tenke om oss - frykt er faktisk ett valg vi velger å ta. Om vi skal tenke på hva alle andre skal si og tenke - har vi ikke tatt 100% ansvar for vårt eget liv. Vi har latt oss styre av andre mennesker rett og slett, og dette synes vi jo da er helt greit. Ikke sant? Vi kan jo ikke unnskylde og bortforklare en sannhet. 

Den dagen vi har tatt 100% ansvar for vårt eget liv, slutter å unnskylder oss. Personlig utvikling er nøkkelordet her, da har vi startet på ett nytt kapittel i livet. 

Have a great day

Kjetil