Venter på det rette "Signalet", vil vi da lykkes?

Til deg som har en drøm eller en ide som du vil realisere.

"Tar det i morgen" - Dette er ord vi hører ganske ofte, ikke sant? Enten hører vi dem fra noen andre eller så sier vi dem selv. Vel det er en unnskyldning for å ikke gjøre det i dag, eller med en gang. Det er også derfor vi aldri lever ut drømmene våre heller. Vi bruker unnskyldninger om at vi skal vente på det rette signalet, tiden eller "hvis det skjer, DA skal "jeg" gjøre det." Hører vi selv at vi utsetter vår egen fremgang her? Hvor lenge skal vi vente på det rette signalet, til det er for seint?  

"Signalene" vi snakker om, ligger foran oss hele tiden. Vi må bare ta tak i det og være villig til å gjøre det som trengs for å lykkes. Signalet, det kan være en drøm, som vi drømmer ofte. Stort sett er dette ett bilde vi har laget oss i hodet. Dette kan være at vi kjører rundt i en Rød sportsbil, bor på hotell ikke langt fra en strand... Dette er drømmen om frihet og den kan bli 100% ekte om VI gjør jobben som trengs for å kunne nå den. Eller hva om vi fikk en kjempe ide, men vi tør ikke å snakke med noen. Om vi snakker med noen, så kanskje de stjeler ideen, eller vil le av oss. Akkurat det samme skjer her, vi stopper oss selv - og ideen vår kommer til å forbli en ide.

Hva er det faktisk som stopper oss? Det er Oss selv, "vi er ikke gode nok" - "andre er flinkere enn oss" - så da finner vi heller på unnskyldninger  og forteller til oss selv av det er greit at vi venter på det rette "signalet". Om vi skal oppnå drømmen, vil også tid være en viktig faktor her, tid med familie, tid med venner, tv-tid osv. Hjelp, skal vi ha mindre tid med familie? Med venner? Får vi ikke se tv? - Nei da er det bedre å ha det slik som vi har det, og gjøre det vi alltid har gjort. Så unnskyldningene vil komme som perler på en snor på hvorfor vi aldri vil lykkes. 

Vi tenker også på hva andre vil si om vi gjør noe som andre vil reagere på, huff frykten for å bli avvist, frykten for hva andre skal si og tenke om oss - frykt er faktisk ett valg vi velger å ta. Om vi skal tenke på hva alle andre skal si og tenke - har vi ikke tatt 100% ansvar for vårt eget liv. Vi har latt oss styre av andre mennesker rett og slett, og dette synes vi jo da er helt greit. Ikke sant? Vi kan jo ikke unnskylde og bortforklare en sannhet. 

Den dagen vi har tatt 100% ansvar for vårt eget liv, slutter å unnskylder oss. Personlig utvikling er nøkkelordet her, da har vi startet på ett nytt kapittel i livet. 

Have a great day

Kjetil

Vi har kommet over ......

Ja, hei du.

Du lurer nå sikkert på hva vi har kommet over, vel det skal jeg forklare deg.

Vi har kommet over 100% organiske produkter, dvs de inneholder INGEN giftstoffer, INGEN kjemikalier. Om du vil vite mere om Essante Organics, kan vi lese om oss her. Dette er vi veldig stolte av, og nå er det vår oppgave å fortelle alle sammen at vi finnes.

Vi pusser tennene hver dag. Vi dusjer/vasker oss hver dag. Vi vasker tøy, oppvask, gulv, tørker støv osv hver dag. Da er det ikke noe rart vi er syke og går tom for energi. Kroppen som vi skal ha hele livet, er ikke laget for å ta i mot så mye gift vi påfører oss selv hver dag, hele livet - det må til slutt komme en reaksjon på ett eller annet. Fra vi er født, får vi mat med gift i, vi leker med leker som er full av gift, klærne som vi får vasket er full av gift, hver gang vi får byttet bleie blir vi påført gift, hver gang vi skal legge oss i sengen eller vognen er vi omkranset av gift. Ett voksent menneske har i snitt påført seg ca 150 forskjellige giftstoffer/kjemikalier omtrent 2 timer etter at vi har stått opp hver dag...hver dag! Dette gjør vi da 365 dager i året 24/7....!!!

Selv har vi valgt å legge om livsstilen her hjemme. Vi har byttet ut disse produktene vi vet vi bruker hver dag. Dette hjelper ikke bare oss selv, men også naturen. Spillvannet skal også ut i naturen igjen, da kan vi også med god samvittighet dusje, vaske klær osv. Har vi faktisk tenkt på hva som renner ut og igjennom sluket vårt på badet? Eller når vi har satt på en vaskemaskin, oppvaskmaskin som har stått og gått hele dagen, hver dag, hele livet?

Hva alle andre gjør og mener får være ens egen beslutning og avgjørelse. Vi omgir oss med positive mennesker som ønsker det samme som oss. Bedre helse, bedre hjemmemiljø, bedre utemiljø osv. Tenk på våre barn, som faktisk ikke får velge selv, de må bruke det vi foreldre velger for dem. Tenk om de skulle bli syke fordi de fikk for mye gift i kroppen?  - Vi viste ikke bedre, eller at dette viste vi ingenting om. i 2015 kan vi ikke si at vi ikke finner svar på det vi lurer på, de ligger rett foran nesa vår. Google kan vi bruke, søk opp det vi trenger å vite, er vi da ikke fornøyd, kan vi sitte lengre og utforske. Vi har hele tiden to valg. Da er det opp til oss å ta disse valgene.

Det er også umulig å bli 100% giftfri. Vi har industri rundt oss, biler, båter, fly osv - men kan vi selv påvirke vår egen hverdag med det vi selv er i stand til, er mye gjort. Ser også flere og flere slutter å spise kjøtt, og det kommer også av gift etc. Selv har jeg ikke valgt bort kjøttet enda, men tanken er der. Jeg kommer ikke til å bli noen anti for kjøtt, eller annet - men hjemme hos oss er det slik som beskrevet over, men giftfrie produkter.

Hvorfor Essante? De er de eneste innen denne sjangeren som har denne standarden på alle sine produkter. Veldig gode produkter, de kan ikke måle seg med noen. Ingen over, ingen ved siden, og ingen under. Vi sier som vår eier: Michael Venninger. "Du kan ikke være litt gravid, enten så er du gravid, eller så er du det ikke." Enten har man giftfrie/kjemikaliefrie produkter, eller så har man det ikke. Hjelp oss å gjøre kloden vår grønn igjen.

Mvh

Kjetil

Hva er Respekt og forakt?

Ordet: Respekt. 

Hvordan ville vi ha forklart ordet respekt til ett menneske som ikke helt forstår hva det betyr?- At respekt er når man respekterer noen? Denne personen vet jo ikke hva respekt betyr. Her ble det forklart kun ordet, men ikke betydningen. 

Respekt er for meg en holdning, som igjen blir ett uttrykk ovenfor andre mennesker vi omgåes eller møter. Og når vi møter ett annet menneske med samme holdning som vi selv ønsker å bli møtt med, det er respekt. Respekt er ikke bare ett ord som vi bruker bare til mennesker, det kan være en annens kultur, meninger, landets lover og regler, ett dyr, eiendom, eiendeler osv. Om vi møter vår likemann, om vi anerkjenner han/hun - er ikke det å vise respekt? Jo det er faktisk det. 

Vi har mange forskjellige regler i Norge, disse er nedskrevet i Norges Lover. Mange av lovene har de forenklet, ved at de feks har satt ut skilt i trafikken, slik at vi kan være opplyst på feks hvordan farten er på dette aktuelle stedet, om vi har forkjørsvei, om vi har lov til å stoppe akkurat her osv. Følger vi disse, respekterer vi Loven.

Ordet: mangel på Respekt(Disrespect).

Men om vi snur på dette, når viser vi ikke respekt for ett annet menneske?

Da viser vi forakt. Hvordan viser vi dette? Overlegenhet er å ikke vise respekt, og er da en forakt. Vise nedlatenhet ved å ikke bry seg for noen eller noe er også ikke å respektere, som også er en forakt. Hva er de hverdagslige måtene vi ikke viser respekt på? Tenk litt på om hva vi sender ut til andre, er vi alltid så flinke som vi selv sier. 

Forakt er også ett strekt ord å bruke, på lik linje som "Jeg elsker deg" og "respekt".
Men dette er viktige ord å kunne, for hver dag er vi i situasjoner, hvor nettopp slike uttrykk blir brukt, eller skulle ha vært brukt. Bruk ordene når de skal brukes, ikke missbruk dem. 

Ha en fin kveld

Kjetil

Vi venter og vi venter...på hva?

Mens noen mennesker venter, gjør andre mennesker underverker.

Vi er eksperter på "å vente på noe", Vi setter gjerne en tidsramme på det vi "venter" på. Hva om vi faktisk gjorde noe mens vi ventet? Selv har jeg vært i MLM bransjen i mange år, og det som jeg hører mest av er at: - "jeg venter på at de tingene skal komme på plass først, før jeg starter å jobbe. Og når de har kommet på plass, da skal jeg starte å jobbe." eller som denne her: - "når det spesielle produktet kommer, skal jeg ihvertfall starte å jobbe." - Ya you Right... Dette er jo egentlig en ren selvsabotasje. Vi venter faktisk på gode produkter eller tjenester som kommer, og om det tar tid, så får det ta den tiden de trenger for å få dette til. Men hva er det vi egentlig forteller til verden rundt oss når vi "venter"?

Er vi egentlig klar over ringvirkningene vi skaper her? Vi startet jo for en grunn, ikke sant? Vi startet ikke opp for å vente, eller? Hva forteller vi da vår downline når vi venter? Jo de kan vente de også...hoi hvor det går. Da er det ikke rart at det ikke skjer noe, og vi kan jo heller ikke få folk til å jobbe når vi selv ikke jobber.



Eller om vi hadde snudd litt på denne "ventingen", og brukt den til noe positivt som å jobbe mens vi venter. Da hadde vi også gjort "underverker" mens vi ventet både på produkter og at "tingene" kommer på plass. Hva hadde vi da vist verden rundt oss? Kanskje vi til og med hadde jobbet oss opp i titler mens vi ventet.

Om vi tar for oss hele livet vårt i sin helhet, så venter vi stadig vekk på noe eller noen her også. Kanskje vi vil ha en kjæreste, annen jobb eller kanskje ønsker vi å tjene mer penger og ha mer fritid sammen med familien. Om vi bare hadde sluttet med å ventet på noe eller noen, og gjør det som kreves av oss for å få dette til. Hvordan ville vårt liv ha sett ut om vi hadde gjort noe isteden for å vente?



Selvsabotasje og unnskyldninger er det som stopper oss, stopper vår egen vekst. Vi kan sammenligne oss med en filmprodusent, de lager manus. Vi produserer våre liv, utifra våre gode/dårlige valg.

Så hva VENTER vi på???


Ha en fin dag videre

Kjetil

Hvordan ville vårt liv ha vært om vi.....

Hvordan ville ditt liv ha vært om du.....

Tenk over hvert enkelt av disse situasjonene og føl på følelsen.

Hvordan ville vårt liv ha vært om vi aldri fikk noe støtte fra noen?

Hvordan ville vårt liv ha vært om vi ble baksnakket hele tiden?

Hvordan ville vårt liv ha vært om vi aldri var god nok?

Hvordan ville vårt liv ha vært om vi måtte gjøre som alle andre ville at vi skulle gjøre?

Hvordan ville vårt liv ha vært om vi aldri fikk anerkjennelse for noe vi gjorde?

Hvordan ville vårt liv ha vært om vi måtte kjempe for noe andre bare fikk?

Hvordan ville vårt liv ha vært om vi alltid hadde lite penger?

Hvordan ville vårt liv ha vært om vi aldri fikk leve det på vår måte?

Hvordan ville vårt liv ha vært om vi aldri hadde en jobb å gå til?

Hvordan ville vårt liv ha vært om vi aldri hadde frihet og fritid?

Hvorfor vil vi ha det slik? 

Tenk over hvert enkelt av disse situasjonene og føl på følelsen.

Hvordan ville vårt liv ha sett ut om vi alltid fikk støtte fra noen?

Hvordan ville vårt liv ha sett ut om vi hadde alltid blitt fremsnakket?

Hvordan ville vårt liv ha sett ut om vi alltid var gode nok?

Hvordan ville vårt liv ha sett ut om vi fikk gjøre som vi selv ville?

Hvordan ville vårt liv ha sett ut om vi fikk den anerkjennelsen vi ønsket?

Hvordan ville vårt liv ha sett ut om vi bare fikk leve slik andre gjør?

Hvordan ville vårt liv ha sett ut om vi alltid hadde penger?

Hvordan ville vårt liv ha sett ut om vi fikk leve det helt på vår måte?

Hvordan ville vårt liv ha sett ut om vi hadde jobb som vi trivdes i?

Hvordan ville vårt liv ha sett ut om vi styrte din frihet og fritid selv?

Hvorfor vil vi ikke ha det slik isteden?

Hvordan var følelsen på de enkelte situasjonene her? Var dette gode følelser eller vonde følelser?

Hvordan ville vårt liv ha sett ut om det finnes en mulighet for dette?

Hvordan ville vårt liv ha sett ut om det finnes en mulighet for at vi kan oppnå alt vi ville?

Hvorfor sitter vi da og tenker på alt det negative, isteden for alt det positive vi kan selv utbedre nå og ha i livet hver dag fremover i all tid?

Hva skal til for å bli mer positiv?

Hva skal vi gjøre for å få positivitet inn i livet?

Personlig vet jeg at å endre på noe, er både bra og deilig for oss. Jeg har selv endret ganske mye på kort tid, det er mange som har spurt om hva som har skjedd. Eneste jeg har gjort er å endre det negative til det positive - det skjer så mye i denne prosessen at det blir fort en sport i å endre gamle vaner. Skape nye endringer i livet, betyr at verden åpner opp for flere muligheter, om vi velger den positive veien. Og det er jo den veien vi ønsker å gå, ikke sant? Hva skjer når vi endrer oss? De rundt oss, "kjenner" oss ikke igjen - vi ser verden på en annen måte en tidligere, vi ønsket å endre oss, ikke sant? Da må vi kanskje gi slipp på det/de som holder oss tilbake. Dette kan være ett sted vi er glade i, eller en venn vi har hatt i mange år. Skal vi utvikles, kan vi ikke være i de samme gamle vaner og mønster vi alltid har vært i - da havner vi bare tilbake til utgangspunktet og unnskylder oss med at det ikke gikk. Skal vi feks slutte å røyke, og vi hver morgen setter på kaffe, fikser oss på badet, så setter oss ned på kjøkkenbordet, tenner røyken og sitter der å leser avisen, må vi endre dette. Da kan vi feks lese avisen først, sette på kaffe og fikser oss - bare her har vi endret mønsteret med hva vi starter med om morgenen. Skap ditt eget liv, med riktige endringer, ny livsstil og nye valg. 

Vil vi tenke på å ta endre valg og ha det annerledes? Valget vi tar, er det som identifisere oss for hvem vi er og hva vi blir som person. Vi kan velge å tro at dette som er skrevet her ikke er sant, og må da leve på en usannhet resten av livet.   

Mvh 

Kjetil

Hva skal til....

"I have a dream" skrev Martin Luther King Jr - han ønsket at menneskene skulle akseptere hverandre, uansett hudfarge, nasjonalitet og legning. Endringene skjedde ikke over natten, men det var starten på ett viktig menneskelig mål, som vi alle har en del av og har ett ansvar med å følge opp.

Hva har vi for drømmer? Hva skal til for at drømmen din skal bli virkelig? Å drømme, det er lett. Men det å virkeliggjøre drømmen, er vanskelig. Stort sett innebærer dette at vi MÅ gjøre endringer i livet for å få dette til. Og er det endringer vi må gjøre, lar vi heller være. Det er trygt og godt slik som vi har det i dag. Om vi måtte ta en utdannelse for å selv øke vår kompetanse for å tjene 300.000 kr mer i året, for at vi som familie skal kunne klare alle hverdagslige utfordringer som å spise riktig kosthold, delta på alle aktiviteter, reise til venner og familie - hadde vi vært villig til det? Eller hadde vi latt være fordi vi må endre på noe for å få til noe annet? 

Vi drømmer om eie hus, båt, bil og hytte (noen har alt hus(er), båt(er), bil(er) og hytte(r), men de har også drømmer) - ja vi kan få til alt det der, om vi endrer på livet vårt. Minuset er at unnskyldninger kommer på rekke og rad - har ikke råd, har ikke tid, orker ikke - bla bla bla. Da er svaret: Har vi ikke råd, må vi gjøre noe med det - bytt jobb, øke vår kompetanse, ta ny utdannelse. Eller så har vi ikke tid. Da må vi prioritere tiden annerledes, vi må da finne ut hva som stjeler tiden vår. Om vi tar TV, det er kanskje den største tidstyven vi har. Vi sitter å glaner inn i en boks på veggen/på tv-bordet å ser på serier som vi ikke lærer noe av. De fleste sitter fra klokken 1800 til 2300 og ser inn i ett tv. Denne tiden kunne vi ha brukt til å utdanne oss, tatt en annen jobb - så hadde vi kanskje hatt ett annet utgangspunkt enn det vi har nå. Det å ikke gidde å gjøre noe, henger nok mer sammen med tv og holdning. Vi har også sosiale medier som opptar vår tid, tenk å sitte på feks Facebook i flere timer uten mål og mening der. Her gjelder det å finne meningen og målene i livet. Dette handler om oss, deg og meg - vår familie. Ønsker vi at barna skal få oppleve ting mens de er barn? Så er det vår skyldighet og plikt å gi dem det.

Drømmer kan være mangt, og de fleste av de kan vi faktisk realisere. Eneste som kan stoppe en drøm til å bli virkelig, er oss selv. Frykten for hva andre måtte mene, eller si. Frykten for å feile, og høre andre si: Hva var det "jeg" sa... Vi må slutte å tenke på hva alle andre skal mene og si. Skal vi la være å drømme og realisere dem, fordi at andre ikke har dine drømmer og har satt sitt mål i livet? Om vi lar frykten styre og andre styre oss, hjelper vi andre å oppfylle deres drømmer. Tenk på hva som er bra for oss og vår familie, det er det som er det rette for oss her og nå. 

Letteste valget er å ikke gjøre noe. I vår lille "boble" hvor vi er så trygge, hvor alt er som før, og vi elsker at andre skal fortelle oss hva vi skal gjøre og hva vi skal mene. For drømmer kan vi ikke ha, vi kan ikke realisere drømmene de selv ikke har. Da ender det opp med at drømmene våre forblir drømmer, og at vi klager over de samme tingene vi alltid har gjort, vi klager over at naboen har kjøpt seg campingvogn, eller ny bil - for de har jo ikke penger. Vel de har kanskje realisert drømmene sine, de har kanskje jobbet i stedet for å sitte foran TV / sosiale medier, enn å sitte å se/høre på hva andre klager om. Det er dette som også er forskjellen på de som lykkes med å realisere sine drømmer og de som ikke "gidder" å realisere dem, for de må endre på ting. 

100% ansvar er den røde tråden som kommer igjen i alle innleggene som er skrevet her. Min drøm er at alle skal skjønne at de faktisk har 100% ansvar for sitt eget liv, sine valg, konsekvenser på ting de gjør, ikke gjør, skulle ha gjort, kunne ha gjort osv... Det finnes ingen andre som har skyld i våre problemer. Jeg har selv vært der, hvor jeg ønsket at mennesker som var positive og som fortalte meg at jeg selv hadde 100% ansvar for mitt eget liv kunne ryke og reise ett visst sted.... Jeg var da ikke klar for å høre denne sannheten om eget ansvar for egne valg etc. Innimellom så har jeg tenkt å rydde litt i lista min inne på Facebook, men det har jeg sluttet med, for den rydder seg selv. De som ikke er int. på å høre om mine drømmer, mine positive opplevelser og ting som gjør livet mitt bra, ja, de skal få lov til å ta meg bort som "venn". De er der hvor jeg en gang var, de er ikke klare for å se eller høre om sannheten og ansvaret de faktisk har. Og de som har tatt/tar meg bort som venn, det er mennesker jeg ikke ønsker å omgåes med. Det handler om å utvikle seg selv fremover og ikke sette seg tilbake i tid.

Mvh

Kjetil Nordrum

Ansvar - har jeg selv ansvar?

Hvem sin skyld er det? Hvem sin skyld er det at vi ikke tjener de pengene vi ønsker oss, eller spiser den maten vi ønsker, eller at regningene hoper seg opp i kjøkkenskapet...skal vi skylde på andre eller må vi bite i det sure eple og innse at det er oss selv? Vi kan ikke legge skylden på andre, vi er vår egen "herre" og er direktør i vårt eget liv, hvor vi også er regissør for hvordan vi skal lever vårt liv. Å legge skylden på andre, det er en unnskyldning på at vi ikke klarer å stå til ansvar for hva vi selv har stelt i stand. 

Mange lider av kjøpemani, og det er likevel ikke unnskyldning, det går an å oppsøke hjelp, på lik linje med andre sykdommer som vi kan bli friske ifra. Det handler om hvordan vi ønsker å leve, vi kan leve i den og tenke - "jaja, jeg blir da ikke frisk, ingen gidder å hjelpe meg, så da får jeg bare ha det slik." Eller så kan leve med den og si til oss selv - "Jeg vil bli frisk, og jeg skal stå i dette og aksepterer at jeg nå må starte mitt nye liv uten unnskyldninger og bortforklaringer, samt ta ansvar for mine valg og avgjørelser."

Og ja dette er og blir ikke enkelt. Derfor er det få som klarer å ta ansvar for seg selv og innrømme sine feil og mangler. Det er lettere å unnskylde seg med å si at man ikke klarte det, fordi det var så vanskelig å måtte innse at ansvaret var vårt eget. Det å sitte å høre på hvordan andre snakker om seg selv, hvor synd det er på de, det har vi nok alle hørt - jeg har selv vært der, jeg har selv følt at jeg var den sykeste personen i min krets. Vel det var helt til jeg gjorde noe med problemet. Jeg valgte å oppsøke hjelp, og bli kvitt sykdommen, og jeg tok ansvar. Lett var det ikke, det tar tid. Tenk å finne dette ut etter at vi har blitt pensjonister, da kommer vi til å angre på at vi ikke tok tak i oss selv før.

Dette handler om alt i livet, vi bruker gjerne skall for å skjerme oss, eller en maske - dette får oss til å føle oss bedre der og da, helt til virkeligheten innhenter oss igjen - da putter vi på oss skallet eller masken igjen, og vi får det bedre der og da...men dette må i lengden være slitsomt? Enkelt er det ikke, men det må vel være enklere etter litt hardt jobbing med seg selv å vite at man er frisk og er det mennesket man ønsker å være? Og kan si at vi tok ansvaret. 

Har vi barn, så vil de kopiere oss voksne. Er vi feks syke, vil de også være mye syke. Dette har blitt en del av livet deres, og dette er den sannheten de vokser opp med. Da kan vi også tenke på alt annet de lærer av oss voksne, hva vi utsetter de for. Tar vi en liten hvit løgn, forteller vi barna at det er greit å ljuge også. Da kan vi heller ikke bli sinte fordi de lyver for oss - vi har jo lært de dette...... Eller hva? 

Så har vi ett ansvar eller ikke? Har vi ett ansvar for oss selv eller ikke? Har vi ansvar for våre barn eller ikke? Om vi spiser usunt, hva vil barna gjøre? Jo det samme. Mange vil si at den usunne maten er billigst og derfor må vi handle den. Sant nok, men om vi skulle sette dette helt på spissen, hva om vi tok en ny utdanning slik at vi øket inntekten hjemme med 300.000 kr i året, hva skulle dette bety for oss og vår familie? Er ikke dette å ta ansvar? Trenger vi da å spise usunt? Eller om vi bare ønsket å tjene mer penger, da er det å videreutvikle oss selv slik at vi tar dette ansvaret. Vi velger som vi selv vil leve, vi velger selv om hvordan andre skal se på oss, vi velger selv om hvordan vi blir behandlet.

Ansvar - har jeg ansvar? Ja, det har vi alle. Vi har ikke ansvar for andre voksne mennesker, og trenger heller ikke å fortelle de hva de skal gjøre. Bistå gjerne med råd, fortell at det finnes hjelp og få, men da må man ta det ansvaret og oppsøke denne hjelpen selv. Hjelpen kommer ikke på døren og ringer på og sier: "Hei, jeg er hjelpen, jeg ser du trenger meg, så jeg skal hjelpe deg." 

I dag er vi så opplyste, at det er rart at vi ikke oppsøker hjelp til det vi trenger hjelp til. Enda sitter mennesker å klager over problem og situasjoner de selv har satt seg selv i. Denne var kanskje HARD, men skal vi lære noe - må vi starte å være HARDE mot oss selv. 

Hvordan synes vi at verden skal være? En verden full av løgner? En verden hvor alle skylder på hverandre? Eller en verden hvor alle har ansvar og tar ansvar for seg og sitt? 

Ha en fin dag.

Kjetil

"Regler er for å brytes"

Wow, jeg satt nettopp å leste en artikkel ang. om å søke barna fri fra skolen i skole tiden, pga det var mye billigere å reise når det er skole, enn når vi har ferie. Det er jo ganske enkelt forklart - det er mindre etterspørsel. Men det var ikke det som fikk meg til å skrive - det var en av kommentarene til denne artikkelen som jeg leste under artikkelen på siden.


Her er artikkelen jeg leste i.


Ei dame skriver i kommentarfeltet at det å bryte regler er greit. Reglene er for å brytes. Det var her jeg nesten satte kaffen i vrangstrupen, og lurte på hva som får folk til å tenke slik. Det er greit liksom... Er det greit å å bryte regler? Tenk hvor mange regler vi må følge igjennom livet, og bryter vi dem - kan vi bli straffet etter Norges Lover. Hva slags signaler er det hun da gir? Barna vokser opp i ett hjem hvor det snakkes om at regler er for å brytes... det vi voksne gjør, gjør barna...de blir kopier av oss.

STOPP!!! Hva er det vi lærer barna våre? Hva er det vi sier til oss selv? Jo at det er greit å bryte en regel, eller flere...om vi bryter mange nok regler, bevisst igjennom flere dager/uker slik at dette blir en vane - blir dette vår nye levemåte og hjernen har akseptert at vi faktisk gjør noe vi ikke skal. Tror vi at reglene har blitt funnet opp kun for oss? Noen mener selv at de kan bryte reglene, og unnskylder seg med at "alle" andre gjør det - og hvem er så alle andre? Det er heller latskap om å sette seg inn i dem, en å følge dem.



Om vi skal ut å reise, hvem har ansvaret til å sjekke ut hvilke regler og vilkår som gjelder for oss? Selvsagt er det vi selv som må finne ut dette. Det er lettere å krysse av at det er lest og godkjent, enn å faktisk lese reglene for reisen. Her er det mange som får seg en overraskelse - dette opplever jeg hver dag. Folk "driter" i regler, og skylder på at de må inn på pc for å sjekke dette. Ja det er faktisk din oppgave å sjekke ut selv...det er din egen skyld om du ikke får være med på reisen fordi du var så lat at du ikke gadd å sjekke ut fakta... Skylde fra seg blir altfor dumt.

Mvh

Kjetil 

Hva er normalt?

Ja, hva er det som er normalt? Er det normalt å skrike til andre mennesker for at de ikke gjør som vi selv ønsker? Eller er det normalt at vi snur ryggen til mennesker fordi de gjør som de selv vil? Er det normalt å være unormal? Kanskje det er unormalt å være normal?

Vi er som sagt 7 milliarder mennesker på denne jorda, og vi har da 7 milliarder mennesker med fri vilje, og 7 milliarder mennesker med sin egen sannhet - og den er ikke lik vår. Men den er like sann for de, som vår sannhet for oss - men gjør dette oss da til normale eller unormale mennesker? Om vi har en annen sannhet enn de, er vi da normale eller unormale? 

Det er hva vi selv velger å uttrykke oss som, de fleste vil si at de selv er normal, de har sannheten og de vet best - så bra, men hva om de møtte en som også var normal, de hadde også sannheten og de også viste best - da starter garantert diskusjoner og krangling for det ER (u)normalt. Begge har rett, ingen av de har feil - det er bare hva vi selv tenker som gir oss ett personlig svar. Men det gir oss ingen rett til å dømme noen av den grunn.





Når fikk vi retten om å bestemme hva som er normalt eller ikke for andre? Ja vi kan selvfølgelig velge hva vi vil ha og omgå i vårt liv, men vi kan på ingen måte bestemme at noen er unormale fordi noen har en annen tanke eller sannhet. Er det normalt å kjøre på ventre side på veien, eller er det normalt å kjøre på høyre side på veien? Vi velger selv hvor normalt vi vil ha det i vårt liv, og når vi har valgt dette - blir alt annet unormalt, selv om det egentlig er normalt for andre. 

Om vi ikke ble klokere av dette, så tenk nøye igjennom før vi tar ett standpunkt om andre. Hva om de ikke viste noe bedre enn de valgene de tok, da er det normalt. Enig?

Mvh

Kjetil

Hva er det vi er så redd for?

Hva er det vi er så redd for? Vi er redd for hva andre skal si og tenke om oss når vi gjør noe. Er Janteloven så sterk i Norge og i Norden - ja det er den. Når den er så sterk, vil den også hemme mange menneskers drømmer og visjoner. Hvilken rett har andre mennesker å dømme oss andre som vil noe annet? Fortell oss det. 

Hva forteller Janteloven oss? 

 

Jo, at det vi gjør, kan vi ikke gjøre, fordi andre ønsker ikke at vi skal lykkes med det vi har lyst til å oppnå. Hvorpå vi også "forteller" at vi kan noe de ikke kan, og det er jo også uaktuellt. 

 

Personlig trodde jeg ikke at denne var så rotfestet i folk, men det er den. Men hva gjør en slik "lov" med oss mennesker? Den sier jo i klartekst - "Hvem er best? Og hvorfor er JEG det." Ja en egoistisk tekst, som vi bruker for å trykke ned de som "tror" de er noe og vil gjøre noe. 

 

Hvor ofte bruker vi Janteloven? Den bruker vi med en gang vi tenker noe negativt om ett annet menneske og hva den gjør/skal gjøre/skulle ha gjort osv... vi selv setter standarden over Janteloven, og de signalene som sendes ut. 

Selv har jeg sett litt på denne kanalen Facebook, hvor det florerer av konkurranser - VINN en tur for to til Tyrkia, om vi skriver Tyrkia i kommentarfeltet, og trykker LIKER på innlegget og deler innlegget, så er vi med i trekningen av denne turen. Vel som 100.000 andre gjør vi dette, og vi biter på...Tenk om vi vinner, åhhh det hadde vært deilig. 

 

 

 

Om vi snur på dette, så har Pedersen i Bømlo startet opp en liten hudpleiesalong, han har 1000 venner på sin facebook, han deler sitt innlegg på siden i håp om andre også vil gjøre det samme, slik han kan få opp sin hudpleiesalong. Men Pedersen ser at disse 1000 vennene han har på sin facebook ikke bryr seg hva han driver med, fordi hvorfor skal han være bedre enn dem? Så hva vil andre si om de deler hans innlegg... Her er det snakk om å hjelpe Pedersen med hans bedrift. Ikke kjøpe noe selv om vi ikke trenger, men det kan være andre som er på vår venneliste som kanskje trenger hans hjelp, på samme måte som vi kan vinne en reise for 2 til Tyrkia, ved å dele.

Om Pedersen hadde fått litt hjelp, og hans lille hudpleiesalong hadde fått nok å gjøre, ville han også kanskje måtte ansette mennesker, er ikke det bra for Lokalmiljøet? Eller skal Janteloven seire enda en gang? Men dette gjelder ikke bare Pedersen, ei heller på facebook... dette er noe vi hører om tilstadighet, om hvor andre mennesker er negative til andres drømmer og lykke. Vi tør rett og slett ikke å dele, fordi vi vet at andre sitter å dømmer oss. Da har jo Janteloven gått seirende igjen.

Hva kan vi gjøre for å snu dette, jo vi kan være positive til andres fremgang. Vi står sammen om å finne nye veier for hverandre, og at vi ikke setter oss selv i fokus, fordi dette handler ikke om oss. Vi lever ikke i en konkurranse, og da må vi slutte å leve som OM vi gjorde det. Bruke hjertet og fornuften, istedet for en DUM Jantelov som bare gjør vondt værre. 

Kjetil