"I have a dream" skrev Martin Luther King Jr - han ønsket at menneskene skulle akseptere hverandre, uansett hudfarge, nasjonalitet og legning. Endringene skjedde ikke over natten, men det var starten på ett viktig menneskelig mål, som vi alle har en del av og har ett ansvar med å følge opp.
Hva har vi for drømmer? Hva skal til for at drømmen din skal bli virkelig? Å drømme, det er lett. Men det å virkeliggjøre drømmen, er vanskelig. Stort sett innebærer dette at vi MÅ gjøre endringer i livet for å få dette til. Og er det endringer vi må gjøre, lar vi heller være. Det er trygt og godt slik som vi har det i dag. Om vi måtte ta en utdannelse for å selv øke vår kompetanse for å tjene 300.000 kr mer i året, for at vi som familie skal kunne klare alle hverdagslige utfordringer som å spise riktig kosthold, delta på alle aktiviteter, reise til venner og familie - hadde vi vært villig til det? Eller hadde vi latt være fordi vi må endre på noe for å få til noe annet?
Vi drømmer om eie hus, båt, bil og hytte (noen har alt hus(er), båt(er), bil(er) og hytte(r), men de har også drømmer) - ja vi kan få til alt det der, om vi endrer på livet vårt. Minuset er at unnskyldninger kommer på rekke og rad - har ikke råd, har ikke tid, orker ikke - bla bla bla. Da er svaret: Har vi ikke råd, må vi gjøre noe med det - bytt jobb, øke vår kompetanse, ta ny utdannelse. Eller så har vi ikke tid. Da må vi prioritere tiden annerledes, vi må da finne ut hva som stjeler tiden vår. Om vi tar TV, det er kanskje den største tidstyven vi har. Vi sitter å glaner inn i en boks på veggen/på tv-bordet å ser på serier som vi ikke lærer noe av. De fleste sitter fra klokken 1800 til 2300 og ser inn i ett tv. Denne tiden kunne vi ha brukt til å utdanne oss, tatt en annen jobb - så hadde vi kanskje hatt ett annet utgangspunkt enn det vi har nå. Det å ikke gidde å gjøre noe, henger nok mer sammen med tv og holdning. Vi har også sosiale medier som opptar vår tid, tenk å sitte på feks Facebook i flere timer uten mål og mening der. Her gjelder det å finne meningen og målene i livet. Dette handler om oss, deg og meg - vår familie. Ønsker vi at barna skal få oppleve ting mens de er barn? Så er det vår skyldighet og plikt å gi dem det.
Drømmer kan være mangt, og de fleste av de kan vi faktisk realisere. Eneste som kan stoppe en drøm til å bli virkelig, er oss selv. Frykten for hva andre måtte mene, eller si. Frykten for å feile, og høre andre si: Hva var det "jeg" sa... Vi må slutte å tenke på hva alle andre skal mene og si. Skal vi la være å drømme og realisere dem, fordi at andre ikke har dine drømmer og har satt sitt mål i livet? Om vi lar frykten styre og andre styre oss, hjelper vi andre å oppfylle deres drømmer. Tenk på hva som er bra for oss og vår familie, det er det som er det rette for oss her og nå.
Letteste valget er å ikke gjøre noe. I vår lille "boble" hvor vi er så trygge, hvor alt er som før, og vi elsker at andre skal fortelle oss hva vi skal gjøre og hva vi skal mene. For drømmer kan vi ikke ha, vi kan ikke realisere drømmene de selv ikke har. Da ender det opp med at drømmene våre forblir drømmer, og at vi klager over de samme tingene vi alltid har gjort, vi klager over at naboen har kjøpt seg campingvogn, eller ny bil - for de har jo ikke penger. Vel de har kanskje realisert drømmene sine, de har kanskje jobbet i stedet for å sitte foran TV / sosiale medier, enn å sitte å se/høre på hva andre klager om. Det er dette som også er forskjellen på de som lykkes med å realisere sine drømmer og de som ikke "gidder" å realisere dem, for de må endre på ting.
100% ansvar er den røde tråden som kommer igjen i alle innleggene som er skrevet her. Min drøm er at alle skal skjønne at de faktisk har 100% ansvar for sitt eget liv, sine valg, konsekvenser på ting de gjør, ikke gjør, skulle ha gjort, kunne ha gjort osv... Det finnes ingen andre som har skyld i våre problemer. Jeg har selv vært der, hvor jeg ønsket at mennesker som var positive og som fortalte meg at jeg selv hadde 100% ansvar for mitt eget liv kunne ryke og reise ett visst sted.... Jeg var da ikke klar for å høre denne sannheten om eget ansvar for egne valg etc. Innimellom så har jeg tenkt å rydde litt i lista min inne på Facebook, men det har jeg sluttet med, for den rydder seg selv. De som ikke er int. på å høre om mine drømmer, mine positive opplevelser og ting som gjør livet mitt bra, ja, de skal få lov til å ta meg bort som "venn". De er der hvor jeg en gang var, de er ikke klare for å se eller høre om sannheten og ansvaret de faktisk har. Og de som har tatt/tar meg bort som venn, det er mennesker jeg ikke ønsker å omgåes med. Det handler om å utvikle seg selv fremover og ikke sette seg tilbake i tid.
Mvh
Kjetil Nordrum
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar