Selvinnsikt - Hva er det?

”Den viktigste enkeltfaktoren i formelen for suksess, er å vite hvordan man forholder seg til andre mennesker”
^{Theodore Roosevelt,}



Selvinnsikt, hva er det? Det er kanskje fremmed for deg? Vel les gjerne videre, kanskje du "møter" deg selv, jeg var kanskje slem nå, men de fleste vil nok uansett kjenne at dette er litt kjent. Men det betyr også at du har gjort noe med det, og har skjønt at slikt kan man ikke oppføre seg feks.




Selvinnsikt.

Smak litt på ordet. Og tenk litt over det. Det betyr vel at vi kjenner oss selv, ikke minst slik at vi vet hvordan andre reagerer på oss selv og våre handlemåter. Innsikt er mer enn kunnskap. Innsikt er noe du skaffer deg over tid. Det er ofte en dyrekjøpt erfaring. På en rekke områder kan vi skaffe oss innsikt uten å være i kontakt med mennesker. Selvinnsikt derimot får du bare ved å omgås andre. Omgivelsene er som speil hvor du kan se reaksjoner på dine holdninger og handlinger. Denne prosess starter ved fødselen og varer livet ut. Men selv om prosessen er livsvarig, er det ikke alle som lærer noe særlig av den.

Vi kjenner alle lignelsen om å se splinten i vår brors øye, mens vi ikke får øye på bjelken i vårt eget. Dette er en genial metafor for dårlig selvinnsikt. Og vi ser raskt at det er proporsjonene som er gale.

Mens vi kan kritisere bagateller hos andre, kan vi leve med den største brist hos oss selv. Vi siler myggen, men sluker kameler. Selvinnsikt fjerner selvopptatthetens vrengebilde. Selvinnsikt vokser frem der du kan omgås gode venner som vil deg vel. Men det forutsetter at vi har en samtale gående om hvordan vi virker på hverandre. Vi må være villige til både å oppvurdere og nedvurdere de ulike sider ved oss selv. Selvinnsikt avler ydmykhet i forhold til egen fortreffelighet og ufeilbarlighet. Og den danner grunnlag for toleranse overfor og barmhjertighet med andre. Selvinnsikt er en frukt som bare den vil høste som er villig til å gå i seg selv og se på seg selv med realismens briller. Er ikke det noe å trakte etter?

Her kommer det noe om selvinnsikt som VELDIG mange burde lese, denne teksten har jeg lånt fra ett forum:


Vi har fått øynene våre til å kunne sanse inntrykk fra omverdenen. Ører har vi for å kunne lytte til det som blir sagt rundt oss. Følelsene har vi fått for å kunne merke effekten av en handling vi begår. Tankene våre har vi for å kunne forstå ting. Det sistnevnte er de indre aspektene ved oss. Alt det andre er ytre inntrykk.

Det finnes mange mennesker som kun klarer å sanse verden med de generelle sansene vi har fått. I dette innlegget skal tema være selvinnsikt.

Hva er selvinnsikt? Nelson Mandela har følgende definisjon om dette:

Veien til selvinnsikt er en kur det ikke finnes bedøvelse for, er det blitt sagt. Det handler både om å komme i kontakt med sine svakheter og sine styrker eller ressurser. Begge deler kan være smertefullt. Imidlertid påstår Nelson Mandela at av de to, er vår dypeste frykt ikke vår ufullkommenhet, men at vi alle har mer styrke i oss enn vi tror på og kan måle. " We are powerful beyond measure" sier han.
Videre handler selvinnsikt om å bli kjent med egne følelsesmessige reaksjoner, og ikke minst drivkrefter og motivasjonsstyrken i egne handlinger. En viktig del av det å kjenne sine drivkrefter, er også å identifisere kombinasjoner av drivkrefter som kan gjøre oss lidenskapelige eller ukontrollerte. Uten denne innsikt kan ledere være uforutsigbare og utløse uhensiktsmessige reaksjoner hos seg selv og andre.

La meg ta et eksempel her om en kompis jeg har:

Han er en i bunn og grunn en veldig grei gutt med mye fint i seg. Men som alle mennesker har han sine svakere sider. Først og fremst er han hele tiden opptatt av å være midtpunktet. Det kan til tider bli veldig slitsomt når en skal ta over showet hele tiden. Dessuten går han ikke av veien for å spøke med ting man ikke skal spøke om, rett og slett for å være midtpunktet. Dessuten er han utrolig sutrete når han ikke blir tatt med eller blir utelatt.

Dette var en beskrivelse av personen. Jeg kjenner denne personen godt og vet akkurat hva som er kimen til hans higen etter oppmerksomhet. I en søskenflokk på tre barn var han barn nummer to. Eldste broren fikk masse anerkjennelse, støtte og beundring av moren (faren bor ikke sammen med de). Likeså fikk barn nummer tre masse oppmerksomhet. Så han som var nummer to i flokken, kompisen min, lærte rett og slett at for å få oppmerksomhet så må han gjøre ting som gjør at han får oppmerksomhet. Det kan like godt være å spøke om andre på deres bekostning og få flokken med seg på en real latterkule. Dessuten er han ikke til å stole på. Man kan risikere at ting man har sagt til han kan bli utlevert i full offentlighet.

Hva er resultatet av dette? Ingen liker slike personer. Nå tenker ikke alle som meg i dybden og føler med personen. Jeg og en kompis henger mye sammen og han kjenner også han som jeg beskrev over. Her om dagen gikk vi ut og spiste, bare han og meg. Dette fikk den andre nyss om og sendte oss en sms der han lurte på om vi hadde hatt det gøy og hvorfor vi ikke hadde invitert han. Både jeg og kompisen opplevde dette som sutrete og ting som ble skapt problemer av. Med han andre er det utrolig slitsomt å være sammen med. Konkurranseinstinktet er på topp og det konkurreres om alt. Dette orker jeg ikke ihvertfall da jeg ser etter gleden i sosial hygge, ikke konkurranse. For å si det litt frekt: på de siste festene har jentene som har pratet med han endt opp med å ha kule samtaler med meg. Jeg på min side har en "whatever-holdning" der jeg ikke er frekk, men koser meg. På sist fest da en jente kom bort til meg og vi snakket om alt og ingenting sa han høyte "Tusseladden forelsket" - hva søren sier man til slikt?

Innlegget handler om selvinnsikt. En person må uavhengig av andre hele tiden tenke hvorfor det skjer slike ting med en. Dette rett og slett fordi andre er en projeksjon av oss. Man bør hele tiden tenke i kjipe situasjoner:

- hva gjør jeg som gjør at det blir slik
- hva kan jeg gjøre for å forbedre forholdet mitt med andre venner
- sårer jeg folk med mine kommentarer selv om det så aldri er på spøk

Når man stiller slike spørsmål får man som regel svarene ganske klart for seg. I de tilfellene dette ikke er tilfelle bør man snakke med den personen forholdet har kjørt seg med.

La oss anta at man oppdager at man selv bidrar til noe negativt. Da bør man snarest mulig endre sine tanker, atferd og holdninger så man blir mer likt. Joda, man skal bli godtatt for den man er, men når dette sårer andre så er det ikke gode trekk. Istedenfor å tenke at andre unngår enn eller ikke vil ha med en å gjøre så bør man ta en rundreise i seg selv og finne ut ting og tang. Med en gang man er bevisst på seg selv, sine svakheter så har man en sjanse til å gjøre noe med det. Man må ikke ta for gitt at alle kommer og forteller en at de er såret av kommentarer. Noen vil gjøre det, andre vil gi blaffen. Hvem står så igjen? Jo, en selv. Ansvaret har man for eget liv hele tiden. Konsekvensene må man ta for det man gjør. Hele tiden bør tanken være "Hva gjør jeg som gjør at jeg opplever slikt?". Svarene kommer før eller siden.

Det endte med at kompisen vår sutret, "det er synd på meg" uttalelser. Det er ikke det minste rart at han føler seg ensom. Man blir ensom når man gjør slike ting mot noen. Bestekompisen min har overhodet ingen sympati for han. Jeg tenkte også slik, men sender heller han gode tanker om at han finner ut av ting. Det er ikke min oppgave å fortelle han om dette. Han må finne ut av det selv.

Å være trygg på seg innbærer også å innse sine svakere sider og gjøre noe med de. Å ha innsikt i seg selv betyr at man er observant over sin atferd, holdninger og tanker om andre personer. Jeg var en av de som hadde arrogante holdninger overfor de svakerestilte i samfunnet. Da jeg lest om Dalai Lamas lære tenkte jeg at hvis de personene som har det vanskelig, hvis de hadde muligheten til å få det bedre så ville de selvsagt ville det. Akkurat som jeg vil ha det godt. Mennesket i seg selv er noe vakkert. Vi er alle avhengige av hverandre. Ta for deg skjorta du har på deg. Hadde ikke bonden dyrket bomullen, hadde ikke folk plukket bomullen, hadde ikke sjåfører kjørt dette til fabrikken og hadde ikke arbeiderne jobbet med materialet - så hadde ikke du hatt denne skjorta på deg på julebordet. Så vi er alle avhengige av hverandre.

Idag gikk jeg forbi en tigger. Før det hadde jeg kjøpt to sjokolader som jeg skulle ha til lunsj (jada, er ikke sunt hehehe). Da jeg forbi den stakkars damen som satt på fortauet i kulda med koppen foran seg gav jeg henne sjokoladen. Det smilet jeg fikk tilbake var så fint. Jeg vet at en sjokolade gjør ikke at hennes tilstand forbedrer seg drastisk. Men i det øyeblikket tenkte jeg at antakeligvis har hun ikke valgt dette selv. Ja, det er organisert nettverk der bakmennene tjener de store pengene. Men den stakkars damen så utsiktene til et bedre liv og tok sjansen. Alle vil ha det godt og kan vi egentlig dømme henne fordi hun tigger? Hva hadde vi gjort i samme situasjon? Nettopp her kommer inntrykket om at alle mennesker er vakre. Det er noe i oss som binder oss sammen. (Misforstå meg rett, jeg prøver ikke å opphøye meg selv, men har ingen andre eksempler å komme med).

Nettopp her kommer selvinnsikten inn. Ved å forstå andres følelser og vise medfølelse kommer man langt her i livet. Ved å erkjenne og innse sine svakere sider har man en mulighet til å jobbe med de. Man må være villig til å ta det oppgjøre man innerst vet at man må ta med seg selv. Når en person kritiserer deg bør man gi den personen en klem rett og slett fordi at personen tok seg bryet med å fortelle deg om noe som han har lagt merke til ved deg. Bare dine sanne venner vil gjøre det.

Det er ikke meningen at man skal overvåke sin atferd eller tanker. Men det er snakk om at man har noen forholdsregler:

- å ikke såre noen og gjør man så be om beklagelse
- å ikke ha det moro (ondt) på andres bekostning
- ikke ha fattigdomstanker. Det er nok til alle her og man får det man skal ha
- å vise sann medfølelse fordi dette skaper gode forhold; til foreldre, venner, søsken, kjæresten
- ta ansvaret for sitt liv og gjøre det til en oase kun på eget hardt arbeid
- sende alle man kjenner gode tanker, det være seg venner og fiender

Selvinnsikten er veien til et friere liv. Uten fortidens skavalanker. Det er nyttig også å ha respekt for alle. Ingen er bedre enn deg og du er ikke bedre enn noen. Ved å behandle alle med respekt og ydmykhet høster man fruktene før eller siden.

Når man foretar en innsikt i seg selv er det til tider vondt. Gamle minner dukker opp og man kan føle seg svak. Dette er bare en følelse som egoet fremkaller fordi det føler seg truet. Akkurat som et sår uten skorpe er man åpen for mye annet. Når skorpen kommer er såret på vei til å bli bedre. Til slutt er det ingen sår igjen. Akkurat slik er det med denne indre reisen. I starten vil man føle seg elendig og diverse bilder vil dukke opp. Situasjoner vil komme igjen der man har ufin. Det er nå det gjelder! Det er nå du kan endre på det hele. Dette er øyeblikket der sannheten går opp for deg. Det er nå du har styringen over ditt liv.

Mennesker som slik kompisen min kan være i fare for å føle seg ensomme. Ensomhet er et spøkelse som lurer seg i bakgrunnen. Man kan lett bli bitter av slikt. Dessverre har man bidratt til dette selv og må rydde opp i det selv. Det mest riktige ville vært at kompisen min tok et oppgjør meg selv og istedenfor å skyve ansvaret over på andre heller tok det ansvaret selv. Istedenfor å komme med følelsesmessig utpressing kunne han heller invitert oss og vist seg fra en bedre side der han utviste respekt overfor oss andre. Han tok den lette veien for da slipper man å ta ansvaret for sitt liv selv og forventer at andre stiller opp for en.

Det starter med deg selv fordi kun du har ansvaret for ditt eget liv.

Takk for at du tok deg tid til å lese.

Mvh

Kjetil